Loading....

Kategori: Organisasjon

SNU på Oslo Pride

Rebecca Wångström Aktuelt, Organisasjon

Fredag 18. juni – lørdag 26. juni var det endelig dags for Oslo Pride! I 2020 ble Oslo Pride avlyst grunnet koronasituasjonen, så det var med stor glede vi deltok i årets Oslo Pride.

Søndag 20. juni arrangerte vi en panelsamtale om samtykkeloven. Vi ønsket å bryte ned den heteronormative forståelsen av voldtekt og legge vekt på hvordan en samtykkelov i høyeste grad angår de av oss som er lhbtiqa+ personer. Deltakere i panelet var: Odd Thomassen, leder av Skeiv Ungdom, Patricia Kaatee -politisk rådgiver i Amnesty, Hanna Berntsen-Øybø fra Juridisk rådgivning for Kvinner (JURK), Agnete Masternes Hanssen – sentralstyremedlem i AUF og Susanne Demou Øvergaard.  Ordstyret var SNUs leder Rebecca Wångström. Panelsamtalen ble livestreamet og kan sees i etterkant på vår Facebookside.

Onsdag 23. juni arrangerte vi – sammen med PION, Skeiv Ungdom, PolyNorge, SMil Norge og Unge Venstre – en panelsamtale om det normative Norge, hvor de ble snakket om hvem som egentlig passer inn i Pride? Panelet besto av: Lilith Christine Nepstad Staalesen – PION, Jane-Victorius Gipling Bonsaksen – Skeiv Ungdom, Jouvnas Helmine Bruun Arnesen – Garmeres Queer Sámi Organisation, Inger Johanne Falk Vanvik – PolyNorge og SMil Norge. Ordstyrer var Reidar Engesbak, journalist, BLIKK.

 

 

SNU på stand i Pride Park!

Sammen med vår moderorganisasjon Sexy Politikk hadde vi stand fra onsdag 23. juni – lørdag 26. juni. Hver dag hadde et eget tema som var: internasjonalt tema på onsdagen, tema ung på torsdagen, skeiv og samisk på fredagen og eldre og seksuell helse på lørdagen. Hver dag arrangerte vi tre aktiviteter på standen, med alt fra konkurranser til samtal med inviterte gjester som også ble streamet på vår Instagram. Vi holdt quiz – både på standen men også digitalt – og delte ut masse fine og morsomme premier, blant annet gavekort på kondomeriet, goodiebag fra RFSU og t-skjorter.

 

 

Tusen takk for i år Oslo Pride, og til alle som deltok på våre arrangement og kom å snakket med oss i Pride Park! Vi sees neste år, og da håper vi at vi også kan gå i paraden sammen!

 

 

 

 

 

 

 

Det er pride, og vi trenger fortsatt å kjempe for et verdig helsetilbud for transpersoner!

Rebecca Wångström Aktuelt, Organisasjon, SNU mener
Skrevet av: Rebecca Wångström, leder og Isak Jacobsen, organisatorisk nestleder.
Publiert i FlytFrem 22. juni 2021. 

 

Endelig er det Pride, og en tid hvor vi feirer kjærlighet og mangfold! Det er også en måned hvor vi gjør oppmerksom på diskriminering og de urettferdigheter LHBTQI+-personer møter i hverdagen. Og noen kamper, må vi tydeligvis ta gang på gang.

Det er viktig at vi tar opp diskrimineringen av transpersoner under Pride for å vise at vi står sammen i kampen. Vi alle trenger å stå opp mot de urettferdigheter transpersoner møter i hverdagen – uansett hva vår kjønnsidentitet er.

Å være en alliert handler om å engasjere seg mot den diskrimineringen som ikke rammer en selv. Det er ikke alltid så viktig hva man sier, men at man sier noe.

Transpersoner har lenge blitt diskriminert, og fremfor alt av det norske helsevesenet. Mange transpersoner opplever kjønnsdysfori, og dette vil si at man opplever et sterkt ubehag når ens kjønnsidentitet og kjønnskarakteristika ikke går overens. Den offisielle medisinske tilstanden for dette heter kjønnsinkongruens, og det betyr at kroppen din ikke samsvarer med din kjønnsidentitet.

I dag får man offentlig hjelp av staten for kjønnsinkongruens kun på avdelingen Nasjonal Behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) på Rikshospitalet. Det norske helsesystemet er bygd på et grunnleggende prinsipp om at alle skal få verdig helsehjelp på lik linje og bli møtt med respekt i helsevesenet.

Likevel blir dette prinsippet brutt i behandlingen av transpersoner i dag. Alle transpersoner må gjennomgå en utredning hos psykolog for å få en henvisning videre til NBTK. Det er uhørt da det å være trans ikke er en psykisk lidelse, men en del av en persons komplekse identitet.

Det er foruroligende at Norge fortsatt har dette utdaterte synet på transpersoner, og det går ut over mange personers liv og helse.

Flere transpersoner vitner om at det er vanskelig å få henvisning videre, og at det alltid finnes en mulighet for at henvisningen blir avvist. Per dags dato tilbyr ikke NBTK behandling for ikke-binære, med begrunnelse om at det ikke finnes tilstrekkelig evidens om dette er riktig behandling for ikke-binære mennesker. Dette er egentlig bare enda et godt eksempel på hvor snever NTBK sin forståelse av kjønn og kjønnsidentitet er.

 

Lang ventetid til en heteronormativ prosess

I følge Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens er det vanlig å vente mellom et par måneder til et år før man får sin første time til NBTK for utredning etter henvisning. Deretter må transpersoner forvente et år som vanlig utredningstid, dersom det ikke foreligger andre kroppslige eller psykososiale utfordringer.

De psykososiale utfordringen som kommer av å oppleve kjønnsdysfori tas ikke alltid høyde for i utredningen, og dette leder til enda lengre behandlingstid – eller i verste fall en avvisning. Det er sjokkerende at helsepersonell på NBTK – som skal være eksperter – tydeligvis ikke skjønner hvordan det er å leve med kjønnsdysfori og hvilke implikasjoner dette kan ha på transpersoners psykiske helse.

Dersom du faktisk får innvilget behandling vil du først henvises videre til hormonell behandling, og etter minimum et år på hormoner kan du henvises til kirurgi. Der tar det ca 6 måneder å få førstegangssamtale, og ventetid på både brystforstørring, fjerning av bryster og fjerning av eggstokker og livmor ca 6-12 måneder. Ventetiden på genitalkirurgi er ca 2 år for alle kjønn.

Det er ikke vanskelig å forstå at mange av de av oss som er trans opplever denne lange prosessen utrolig belastende. Det er påkrevd at man lever i den kjønnsrollen som man identifiseres seg med under hele utredningsforløpet. Men om NBTK ikke anser at du er mannlig eller feminin nok, så kan du bli avvist og miste retten til videre behandling. Dette legger et implisitt press på at det finnes en “riktig” måte å være trans på.

Hvorfor aksepterer vi at NBTK bygger på en heteronormativ forståelse av kjønn i møte med transpersoner? Menn kan være feminine og fortsatt være menn – dette prinsippet gjelder også de av oss som er trans, og gjør ikke en person mindre trans.

Hele behandlingen bygger på et prinsipp om at man må bevise at man er trans nok, og leve opp til et konstruert ideal om hva en mann eller en kvinne er. “Lekte du med dokker da du var liten? Da er det jo ikke sannsynlig at du er en mann.” Hele denne tankeprosessen er ikke bare nedverdigende, men stressende og ekstremt utdatert. At vi aksepterer dette fra en nasjonal behandlingstjeneste er uverdig.

 

Så hvorfor er det egentlig på denne måten?

Det eneste tilbudet som finnes i dag er lokalisert i Oslo på en liten avdeling på Rikshospitalet. Det er lang lang ventetid, et ensformig helsetilbud og lite individuell behandling. Når det eneste tilbud om behandling for transpersoner eksisterer i Oslo blir det både mentalt og økonomisk krevende når du hver behandlingstime må reise til Oslo fra hele Norge. Da det eksisterer en liten avdelingen for hele Norge, er det ikke rart at ventetiden er lang. 2020 utarbeidet endelig Helsedirektoratet nasjonale retningslinjer for kjønnsinkongruens, og i disse står det blant annet at behandlingstilbudet skal desentraliseres, og et regionalt senter for kjønnsinkongruens skal opprettes i hver helseregion med tilbud om utredning, behandling og oppfølging. Det er på lang overtid at dette blir realitet.

 

Går ut over liv og helse

For hvilken annen pasientgruppe hadde vi godkjent denne urettferdige behandlingen og mangel på helsetilbud? Det eksisterer lite norsk forskning av transpersoner, men i 2013 oppga Rikshospitalet at 50 til 70 prosent av deres pasienter hadde tilleggslidelser som depresjon og angst. Publisert data fra Sverige viser at at forekomsten av psykiatriske diagnoser, selvskading og selvmord er større hos transpersoner sammenliknet med befolkningen for øvrig.

Frem til 2016 måtte personer som ønsket å endre juridisk kjønn gjennomgå kjønnskorrigerende operasjoner som fjernet reproduktiv mulighet, som i praksis steriliserte transpersoner frem til loven ble endret. Dette viser igjen hvor snever forståelse av kjønn er hos NBTK og hvor begrensende behandlingstilbudet har vært og fortsatt er i dag, når man har utført sterilisering av transpersoner helt frem til 2016.

Det er på overtid at man får et kraftig kunnskapsløft om transtematikk og helseproblematikk hos transpersoner i det norske helsesystemet. Kjønn er mye mer enn hva man har i buksene: det er en komplisert del av en person sin identitet.

Vi trenger et verdig helsetilbud for transpersoner som følger både nasjonale og internasjonale retningslinjer! Vi trenger at en uavhengig aktør evaluerer NBTKs behandlingstilbud, og at behandlingstilbudet desentraliseres slik Helsedirektoratets retningslinjer krever! Det norske helsesystemet, samt den norske velferdsstaten er bygd på et grunnleggende prinsipp om at alle skal bli møtt med respekt og at alle fortjener verdig helsehjelp på lik linje. Dette prinsippet blir ikke reflektert i behandlingen av transpersoner i Norge i dag av det norske helsesystemet.

Det er dags for at vi alle står opp for transpersoners grunnleggende menneskerettigheter og krever at transpersoner blir møtt med forståelse og kompetanse i møte med helsetjenester – slik som alle fortjener.

La oss snakke om: mensen

Rebecca Wångström Aktuelt, La oss snakke om, Organisasjon, Prosjekt, SNU mener

I dag feirer vi menshygienedagen! Og hva passer da bedre enn litt opplysningsarbeid?

 

Hva er mensen?
Mensen er den første av de fire fasene i kroppens hormonsyklus. Under mensen kvitter kroppen seg med det ubefruktede egget fra forrige hormonsyklus. Dette skjer ved at innsiden av livmoren kvitter seg med det øverste laget sitt, slimhinnen, og skyller den ut sammen med egget. Dette resulterer i at en blanding av blod, slim og død hud kommer ut av skjeden. Mensen varer som regel i 3-7 dager, og det kommer som regel en halv desiliter blod – i underkant av to espressoshots, eller en flaske med foundation. En syklus kan normalt vare mellom 21 og 40 dager, men det aller mest typiske er rundt 28 dager. Du kan følge med på din egen syklus ved å skrive ned starten og slutten på mensen, eller ved å bruke en app designet for det. Dette kan gi deg mer forutsigbarhet i hverdagen, og det blir lettere å oppdage om noe som er unormalt for akkurat deg skjer. Særlig de første årene er det vanlig at menssyklusen er ujevn, og du kan blø veldig lite eller veldig mye. For mange vil den stabilisere seg, men ikke for alle. Mensen er også et tegn på at alt er som det skal i kroppen. Dersom du for eksempel blør så kraftig at det hemmer deg fra hverdagen, eller at mensen kommer veldig sjeldent, kan dette være et tegn på at du har en sykdom, for eksempel adenomyose eller PCOS.

 

Hvem kan ha mensen?
Alle med livmor kan ha mensen. Dette inkluderer blant annet jenter som har kommet i puberteten, kvinner, transpersoner med livmor og intersexpersoner med livmor. Mensen er et tegn på at du er i fruktbar alder. Det er vanligst å få første mens når du er mellom 11 og 16 år. Dersom mensen aldri dukker opp selv om du forventer det, kan det være lurt å dra til legen og sjekke at alt er som det skal.

 

Smerter under mensen
Mange kan oppleve ubehag særlig de første par dagene under mensen. Fysiske symptomer kan være smerter, ømhet og kramper i underlivet, magen og korsryggen, ømme bryster, oppblåsthet, hodepine, tretthet og diaré. Mensen skal aldri gjøre så vondt at det hemmer deg fra daglige gjøremål. Hvis du opplever dette kan det være tegn på at du har en sykdom, for eksempel endometriose. Psykiske symptomer kan være humørsvingninger og irritabilitet både rett før og under mensen, men dersom du opplever å få kraftige humørsvingninger, bli veldig sint, deprimert og/eller få selvmordstanker, kan dette være et tegn på at du har premenstrual dysphoric disorder (PMDD).

 

Hvordan ha best mulig hygiene under mensen?
Det går ikke an å «holde inne» mensen selv på samme måte som man holder inne tiss, men du kan bruke beskyttelse i form av mensenhygieneartikler. Det finnes mange alternativer, blant annet engangsproduktene bind og tamponger, eller mer miljøvennlige alternativer som menskopp og spesialklær laget for å absorbere mensblod. Alle foretrekker forskjellige menshygieneprodukter, og det kan være lurt å prøve seg frem til hva som føles mest behagelig og gir den beste beskyttelsen for deg. Ikke alt funker for alle, men alle alternativer kan i utgangspunktet brukes av alle. Dette gjelder også dersom du ikke har hatt sex før. Hvis det er veldig vondt å sette inn tampong kan dette være et tegn på at du har en sykdom, for eksempel vaginisme, men det kan også bare være at du blør for lite til å sette den inn, eller at du setter den inn feil. Les mer om hvordan du kan sette inn en tampong riktig under Det kan være lurt å undersøke hvordan man bruker de forskjellige produktene riktig for å sikre god menshygiene. For eksempel er det viktig å vaske menskoppen sin riktig, og å ikke bruke samme tampong mer enn åtte timer om gangen.

 

Hva kan du gjøre dersom du er bekymret for egen menstruell helse?
Du kan oppsøke fastlegen din. Ikke alle leger har like mye kunnskap om menstruell helse, og det er ikke alltid lett å få hjelp. Bare husk at du ikke er alene, og at du kjenner din egen kropp best, uansett hva legen sier. Føles noe galt, er det ofte det. Dersom du opplever at legen din ikke tar deg på alvor kan det være lurt å prøve å bytte lege. En siste utvei kan også være å oppsøke privat helsehjelp, men dette er det ikke alle som har mulighet til.

 

Vil du vite mer?
Om mensen:
https://www.ung.no/kropp/mensen/1556_Mensen_%E2%80%93_s%C3%A5nn_er_det.html
Om menshygieneprodukter:
https://www.ung.no/kropp/mensen/4126_Alt_om_bind%2C_tampong_og_menskopp.html
Hvordan sette inn tampong:
https://www.ung.no/oss/kropp/mensen/324600.html

Årsmelding 2020

Rebecca Wångström Aktuelt, Organisasjon

Akitviteter 

2020 startet veldig godt for SNU. 2019s julekalender #myteknusene fortsatte å gi veldig stor oppmerksomhet, og dette resulterte i både nye medlemmer og følgere på sosiale medier. I januar ble prosjektet videreført, og det ble lagd en håndbok med alle mytene. Denne ble sendt gratis ut til skoler, helsesykepleiere og andre som jobber med ungdom. Alt i alt ble det sendt ut rundt 500 håndbøker. I januar arrangerte SNU, sammen med RFSU Norge, en premierevisning av kortfilmen «#DearCondom», og panelsamtalen «Kjære kondom», i Oslo. SNU arrangerte også to sexquizer i februar: et på Kulturhuset og et på Samfunnet Bislet i Oslo. Oppmøtet var stort på alle disse tre arrangementene.

Men, så kom pandemien og i mars ble det nedstengning i Norge, og i store deler av landet – blant annet Oslo – ble det frarådet å holde fysiske arrangement. Dette var noen som ble vanskelig for mange frivillige ungdomsorganisasjoner – også for SNU. I april holdt SNU en digital sexquiz, «karantene-spesial», på påskeaften, som til tross for pandemien, fikk stor digital deltakelse. SNU fikk henvendelser fra unge som slet under lockdown og startet derfor en kontinuerlig runde på Instagram, hvor det ble tipset om filmer, bøker, serier og podkaster som tok opp forskjellig tematikk innenfor SRHR – både i Norge og internasjonalt. Det ble også startet en ukentlig spørsmålsrunde «Ukas 6», der unge hadde mulighet å sende inn spørsmål. SNU startet også å gi informasjon på sosiale medier om sex under korona.


Media 

2020 har også vært et bra år for SNU når det kommer til mediedekning. I februar fikk SNU publisert hovedkronikken i VG, med overskriften «Gi oss en sexpositiv seksualitetsundervisning», dette fikk stort engasjement og artikkel er blitt brukt av lærere i den norske skolen. SNU har gjennom 2019-20 hatt en avtale med nettavisen Verdens Beste Nyheter om å produsere artikler om SRHR og internasjonal fremgang for de. Vi fikk publisert 6 artikler i avisen gjennom 2020, blant annet artikkelen «Indonesia investerer i ungdommens seksuelle og reproduktive helse» og  «10 regnbue-seire i 2020». I juni 2020 hadde SNU hovedkronikken i Vårt Land hvor leder i SNU sammen med leder av Skeiv Ungdom, skrev felles om tilbakeslag for skeives rettigheter i Europa og verden forøvrig. 

Gjennom høsten 2020 hadde leder i SNU hele 3 seksualopplysnings-videoer på NRK Nyheters Snapchat. Her snakket hun om porno, onani, nytelse og sex for ungdom. Totalt har videoene fått 1 million seere og skapt engasjement og debatt med blant annet leder i Unge Høyre. På tampen av året i november deltok SNU i en video på NRK P3, der vi argumenterte for en norsk samtykkelov. I forbindelse med Nytfestivalen, deltok SNU digitalt med vårt styremedlem som paneldeltaker.

 

Internasjonalt 

SNUs internasjonale arbeid fortsatte gjennom 2020, og organisasjonen bidro til å øke kunnskapen om seire og motgang på SRHR internasjonalt. SNU skrev i Vårt Land om den sterke motgangen på LHBT-rettigheter i Polen, Ungarn, Brasil og Sør-Afrika. SNUs delegat for YSAFE jobbet gjennom første halvdel av 2020 med manus for podkasten «SexpositiviTEA with YSAFE», som ble lansert i november på Spotify. En internasjonal podcast på engelsk som er tilgjengelig for alle. Videre så engasjerte SNU seg jevnlig med ungdommene i YSAFE gjennom digitalt samarbeid under hele året. SNU deltok på 3 webinar i forbindelse med YSAFE, med temaer: AIDS og HIV, CSE during the pandemic og utveksling av erfaringer mellom Ungdomsorganisasjoner. Videre så deltok SNU i webinarer med Sex og Politikk med tema: consequences of and solutions for safe CSE delivery during the pandemic. SNU var i tillegg med på et utviklingsseminar med en ungdomsorganisasjon i Taiwan, hvor organisasjonen leverte kunnskapsrik CSE tilnærminger med tema likestilling. I tillegg til at vi ble intervjuet av en nederlandsk journaliststudent om vårt arbeid. 

 

Politisk påvirkning 

I 2020 leverte SNU 5 høringsinnspill til Stortinget, departementer og direktorater. Vi skrev innspill til “Nasjonal faglige retningslinjer for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens”, vi skrev om våre krav om en styrking av internasjonal SRHR til KrFs internasjonale utvalg. Vi deltok muntlig og skriftlig på høring om endringer i straffeloven, der vi ba om å tilføye kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering i hatparagrafen. Dette forslaget gikk igjennom og nå har transpersoner og bifile også vern mot hatkriminalitet. Vi skrev også innspill til “forskrift om nasjonale retningslinjer for barnevernsfaglige masterutdanninger”. Gjennom høsten hadde leder i SNU møte med leder i Unge Høyre om inkluderende språk, normkritikk og helsetilbud og rettigheter for transpersoner. Leder av SNU hadde også en rekke møter med ulike ungdomspolitikere og ungdomspartier om hvorfor SNU fremmer et ønske om å innføre samtykkelov. Både Unge Venstre, Venstre, KrfU og Krf endret politikk til å si ja til samtykkelov, blant annet på grunn av vårt lobbyarbeid. I slutten av november gikk SNU inn i et formelt samarbeid med Amnesty Norge, DIXI Ressurssenter, Krisesentersekretariatet, Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), om å få en samtykkebasert voldtektslovgivning i Norge og denne koalisjonen heter samtykkealliansen.

 

Organisasjonsutvikling og drift

SNU opprettet tre utvalg i starten av 2020: politisk utvalg, kommunikasjonsutvalget,

fagutvalget. Utvalgene arbeidet godt gjennom hele 2020 og løftet vårt kommunikasjonsarbeid og politiske arbeid til nye høyder. Våre nyoppstartede tre lokallag i Trondheim, Rogaland og Midt-Troms fortsatte sin aktivitet i 2020, dog sterkt preget av pandemien. Sentralstyret hadde ikke mulighet til å fysisk besøke disse, men gav støtte digitalt. Gjennom året bisto vår moderorganisasjon Sex og Politikk med midler til vårt administrative og organisatoriske arbeid ved å ha en ansatt ungdomskoordinator i en 25% deltidsstilling. I tillegg til at vi fikk avtalt at de skal dekke utgifter til medlemsregister, regnskapsfører og revisor frem til vi mottar statsstøtte. I april ble SNU etableringsmedlem i Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), dette har gitt oss tett oppfølging fra LNU i vår organisasjonsutvikling, blant annet med å lage retningslinjer og starte på en organisasjonsstrategi. Organisatorisk opplevde SNU en sterk medlemsvekst i løpet av 202o. Antall registrerte medlemmer gikk fra 181 til 430 i løpet av året, noe som er en økning på over 137%. I juni arrangerte SNU vårt digitale årsmøte 2020, der vi valgte inn et nytt sentralstyre med 12 kompetente og engasjerte unge mennesker som har drevet SNU frivillig på sin fritid. 

 

Økonomi

2020 var et ok økonomisk år for SNU. Første kvartal av halvåret gikk til regnskap og revidering av prosjektet KISS og myteknuserne. Vi benyttet også midler fra Oslo Kommune til å arrangere SexQuizene våre og holde arrangementet Kjære Kondom. I juni 2020 fikk vi innvilget støtte fra LNU til prosjektet aktivistskolering på 167.000kr. På grunn av pandemien er skoleringen flyttet til 2021. Vi fikk også støtte fra Oslo Kommune på tampen av 2020 til aktiviteter på 50.000 kr som skal benyttes i 2021. Totalt sett valgte vi å ikke søke midler til mer prosjekter i 2020 både på grunn av at pandemien satte kraftig begrensninger på hva som faktisk er mulig å gjennomføre. Samtidig som vi satte en del av driften på vent og gikk ut i tidlig juleferie på grunn av alt som skjedde i 2020. 

 

Vårt tap av Synnøve

2020 har vært et bra år for SNU på mange måter, men også et av de tristeste og vanskeligste i vår historie. I august 2020 mistet vi vår kjære politiske nestleder, Synnøve, i selvmord, noen som preget alt vårt arbeid i etterkant. Hun var vår nestleder, men først og fremst vår venn. Synnøve var en fantastisk solstråle av et menneske, full av engasjement og gjennomføringskraft. Hun gjorde mye for SNU på kort tid og har satt spor i oss alle. Dette gjorde at vi siste halvår av 2020 valgte å roe ned organisasjonens arbeid til det minimale og fokuserte på å ivareta hverandres psykiske helse. Synnøve er dypt savnet. Vi fortsetter å kjempe for en samtykkelov i hennes minne. 

 

8. mars 2021

Rebecca Wångström Aktuelt, Organisasjon, Prosjekt, SNU mener
I dag skulle vi egentlig gått i tog bak vår hovedparole, sammen med våre venner og kolleger i samtykkealliansen. Vi er svært stolte over at ungdomsorganisasjonen vår fikk en av hovedparolene i årets 8.mars tog i Oslo.
I år blir 8.mars heldigitalt, men vi håper likevel at dere – som skulle gått ved vår side i toget – vil bli med allikevel. Del vår parole, og bruk gjerne vår facebookramme. Bli med i kampen for en samtykkelov! Norge MÅ få en lov som fastslår at all sex skal være frivillig!

God kampdag!

Ja til samtykkelov – All sex skal være frivillig!

Rebecca Wångström Aktuelt, Organisasjon, Prosjekt, SNU mener

I dag er vi svært stolte over å lansere vårt samarbeidsprosjekt Samtykkealliansen sammen med Amnesty, JURK – Juridisk rådgivning for kvinner, Dixi Ressurssenter og Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Vi er en allianse av organisasjoner som krever at Norges straffelov endres slik at den fastslår at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt og straffbart. I dag lanserer vi nettsiden https://samtykkelov.no hvor du kan lese alt du trenger å vite.

 

Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. Nesten én av ti kvinner og én av hundre menn, oppgir å ha vært utsatt for voldtekt minst en gang i løpet av livet. Hver femte jente og 1 av 14 gutter opplever et seksuelt overgrep før fylte 18 år. 86% av de av oss som har blitt voldtatt kjente overgriperen. 70% av de av oss som blir voldtatt havner i frysmodus, hvor kroppen blir lammet og man er ute av stand til å motsette seg handlingen.

Etter dagens straffelov er voldtekt definert som det å skaffe seg seksuell omgang “ved vold eller truende atferd” eller ved å ha seksuell omgang med noen som er “bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen”. Dersom overgriper ikke har brukt “vold” eller “truende atferd” for å oppnå den seksuelle omgangen, og overgriper heller ikke har utnyttet at den utsatte var i en svekket tilstand eller at overgriper selv var i et overmaktsforhold, vil omgangen være straffri. Å ha sex med en person som ikke har gitt sitt samtykke bør anses som voldtekt og være ulovlig. Dagens voldtektsbestemmelsen er for snever! Vi må få inn et samtykkebegrep i voldtektslovgivningen.

 

Over 20 organisasjoner har allerede tilsluttet seg kampanjen og du kan støtte saken som enkeltperson!
Få svar på dine spørsmål om samtykkelov eller se hvordan du eller din organisasjon kan kreve en samtykkelov her
https://samtykkelov.no

Bli med oss i kampen mot voldtekt, og bedre rettssikkerhet for voldtektsutsatte!

 

SNUs Årsmøte 2021

Rebecca Wångström Aktuelt, Organisasjon

Kjære alle medlemmer av SNU, nå er det åpent for å melde seg på årets digitale årsmøte!

 

Påmeldingsfrist: 16. april 2021.

Påmeldingsskjema finner du her: 
https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSe-S2tymLeA4eCAiscFwt7CW6_jjbb4H9i8cCfLhCDusOs1xw/viewform

Dato: 17. – 18. april 2021
Sted: Zoom, digitalt møterom
Tid: kl 12 – 16
Årsmøtet vil i år vare over to dager, i stedet for en lang dag da det er slitsomt å sitte lenge på digitalt møte.
Møtetiden er satt til 4 timer per dag.

 

Har du lyst til å sende inn saker til årsmøtet? Syns du vi bør endre eller legge til noe i politikken vår? Er det noen vedtekter vi bør oppdatere? 

Hva slags forslag kan du sende inn?

  • Endringforslag ønsker du å endre noe i politisk program eller vedtekter kan du sende inn hva du ønsker å endre og hvorfor
  • Tilleggsforslag ønsker du å legge til noe i politisk program eller vedtekter kan du sende inn hva du ønsker å legge til og hvorfor
  • Strykningsforslag ønsker du å stryke og fjerne noe fra politisk program eller vedtekter kan du sende inn hva du ønsker å stryke og hvorfor
  • Resolusjon er et vedtak, beslutning eller uttalelse årsmøtet kan votere over på årsmøtet. For eksempel kan du skrive en resolusjon om at “SNU støtter alle skeive og alle med livmor i kampen for deres menneskerettigheter i Polen” og hvis dette får flertall på årsmøtet vedtas det at vi i SNU har uttalt at vi mener dette som organisasjon.

Mal til dokument for å sende inn forslag finner du her. Forslag(ene) sender du inn til post@snuorg.no. Du kan sende inn så mange ulike forslag du vil. 

 

Valg, motivasjonsbrev og innstillinger 

Kandidater til de ulike vervene som skal velges av årsmøtet bes om å ta kontakt med  valgkomiteen og sende inn motivasjonsbrev så snart som mulig. Ta kontakt ved å sende en e-post til valgkomite@snuorg.no. All info om å stille til verv finner du her: https://snuorg.no/2020/04/28/styret-snu-2020-2021/

 

Velkommen! Vi gleder oss til å se deg på årets digitale årsmøte! 

STILL TIL VALG I SNU 2021/2022

Rebecca Wångström Aktuelt, Organisasjon

Kunne du tenke deg et verv i Norges eneste ungdomsorganisasjon som jobber utelukkende for alle unges tilgang til seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR), nasjonalt og globalt? Her finner du alt du trenger å vite for å stille til valg. Som tillitsvalgt i SNU får du et stort ansvar, det er utrolig gøy og lærerikt, og gir deg erfaringer for livet!

SNUs årsmøte avholdes 18. april 2021, og i den anledning skal det velges et nytt sentralstyre, valgkomite og kontrollkomite.

 

Sentralstyret er SNUs høyeste beslutningsorgan mellom årsmøtene, og har det overordnede ansvaret for organisasjonens drift. Styret anses som et arbeidende styre og møtes hver tredje uke gjennom heler året og består av AU (leder, to nestledere og økonomisk ansvarlig), samt 6 styremedlemmer og 2 varamedlemmer. AU (arbeidsutvalget) er organisasjonen sin ledergruppe som har ansvar for SNU sin daglige drift, samt organisasjonens politiske- og organisatoriske arbeid.

Sentralstyret består av 12 posisjoner som er fordelt slik: 

  • Styreleder
  • Organisatorisk nestleder
  • Politisk nestleder
  • Økonomisk ansvarlig
  • Styremedlem med internasjonalt ansvar
  • Styremedlem med ansvar for kommunikasjon
  • Styremedlem med ansvar for lokallag og rekruttering
  • Styremedlem med ansvar for seksuell og reproduktiv helse
  • 2 stk ordinære styremedlemmer
  • 2 stk varamedlemmer

 

Valgkomiteen (VK) har som oppgave å finne kandidater til sentrale tillitsverv i SNU og innstille til eventuelle suppleringsvalg som velges av sentralstyret mellom årsmøtene. VK består av tre medlemmer som velges på Årsmøtet.

 

Kontrollkomiteen (KK) kontrollerer at SNU drives forsvarlig innenfor norske lover og i samsvar med vedtekter, retningslinjer og vedtatte budsjetter. Komiteen består av tre medlemmer som ikke kan inneha andre verv i SNU.

 

Hvordan stille til valg:
Om du er interessert i å stille til valg, send inn et kort motivasjonsbrev til valgkomiteen på forhånd. Fristen for dette er 16. mars. Alle kandidater som sender søknad senest 16. mars vil bli innkalt til intervju.

Det er allikevel mulig å stille til valg i alle posisjoner frem til valget på årsmøtet. Men, om du søker til verv etter 16. mars vil ikke valgkomiteen ha mulighet til å vurdere din søknad for en mulig innstilling.

Motivasjonsbrevet skal være maks 1 A4-side, og inkludere navn, hvilket verv du stiller til og motivasjonen for dette, tilknytning til SNU (lokallag/sentralstyret/vanlig medlem) og din bakgrunn. Inkluder gjerne hva dine visjoner for SNU er. Kandidater til sentralstyret legger ved CV.

Vi ber om at motivasjonsbrev blir sendt inn så snart som mulig, så valgkomiteens arbeid kommer raskt i gang, og slik at innstillingen kan sendes ut med øvrige sakspapirer før årsmøtet. I henhold til personvern og GDPR-reglement oppbevarer vi kun innsendte opplysninger i en begrenset periode, og de vil bli slettet i etterkant av årsmøtet.

 

Valgkomiteen vil vurdere organisasjonserfaring, SNU-erfaring, faglig kunnskap, politisk kunnskap, økonomisk kunnskap, personlig egnethet og teamsammensetning ved valg. Valgkomiteen vil også vurdere i hvilken grad kandidaten har tid til å ha et verv i SNU. Valgkomiteens prosess har fokus på å sikre mangfold. Valgkomiteen tar sikte på å intervjue kandidater digitalt over videomøter i månedene frem mot årsmøtet. Innstillingen til Sentralstyret vil offentliggjøres en uke i forkant av årsmøtet, og innstillingen til øvrige verv tilstrebes å være klar til årsmøtet, og vil offentliggjøres under avholdelsen av møtet.

Ikke vent til siste liten, send gjerne tidligere slik at valgkomiteen får tilstrekkelig med tid til å gjennomføre en god prosess i sin vurdering av alle som stiller til valg!

 

Tips til kandidater? Kjenner du noen som hadde egnet seg til et verv i SNU? Alle kan sende tips til Valgkomiteen på epost: valgkomite@snuorg.no

Har du spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt! post@snuorg.no