Loading....

Seksualitetsundervisning på Tinget!

30. september hadde vi vår årlige seksualitetsunderivisnig på Stortinget sammen med vår moderorganisasjon Sex og Politikk. Blant elevene var både stortingspolitiker, rådgivere og vårt ungdomspolitikernettverk! Vi holdt foredrag om hvorfor god, helhetlig og normkritisk seksualitetsundervisning er viktig og alle fikk teste ut noen oppgaver fra Sex og Politikks undervisningsmateriell “Uke 6” og “Uke 16”. Timen ble avsluttet med en quiz hvor vinnene fikk fine premier.

Vi ser frem til tett samarbeid fremover for å sikre god og helhetlig seksualitetsundervisning for alle elever i norsk skole!

 

SNU på Arendalsuka 2021

16. – 20. august var det endelig dags for Arendalsuka 2021!

SNU feiret bursdagen til “Uke 6” med historiegjennomgang og konkurranse. Vi hadde en babyshower for Sex og Politikks nye materiell “Uke 16” som lanseres i oktober, hvor vi fortalte hvordan et seksualitetsundervisningsmateriell blir til og viste videohilsninger fra vårt ungdomspolitikernettverk. Vi quizet også politiker på stands om internasjonal SRHR og kåret partiene som er best på seksuelle rettigheter. Vi deltok også på flere spennende arrangement i regi av SRHR-nettverket og møtte flere fine folk som er like engasjert i seksuelle og reproduktive helse og rettigheter som vi er.

Takk for i år, Arendalsuka! Vi gleder oss til neste år igjen!

 

Se videohilsen fra vårt ungdomspolitikernettverk her:

Det er pride, og vi trenger fortsatt å kjempe for et verdig helsetilbud for transpersoner!

For us, the problem isn’t knowing the rules, it’s the rules themselves.

Transnational LGBTQIA+ couples share their experiences of the pandemic.

 

Pride Month is an international celebration of love and our right to love whoever we want in whatever way we want. Unfortunately, the coronavirus pandemic has restricted international couples throughout the world from seeing each other. International LGBTQIA+ couples have to deal with discrimination and outdated family ideals on top of being separated in terms of location, leading to double marginalization. How does the Norwegian government decide who is allowed to see their loved ones? Where do they draw the line for what is considered ‘close family’? We reached out to Miriam in Norway to hear how the pandemic has impacted her and her fiancée from South Africa.

 

What has been / is the hardest being apart?

I’m a lesbian trans woman from Norway, and my fiancée is a pansexual cis woman from South Africa. For me, the hardest thing has definitely been the fact that we haven’t been physically together for more than six months. I miss physical closeness and just being together in an everyday sort of way – things that most couples take for granted. We live very far apart geographically and would’ve had to be apart for long periods even without the pandemic, but the quarantine rules and travel restrictions make visits much more difficult than they would’ve been otherwise. My fiancée isn’t allowed to enter Norway at all under the current rules, and for me to visit her in South Africa requires a lot more planning than usual, since I have to spend ten days in a quarantine hotel when I return to Norway. It’s the same challenge faced by every international couple/polycule and every Norwegian with loved ones abroad.

 

What challenges does your significant other face in the country they are from / stuck in?

Fortunately, my fiancée lives in a country with good protective legislation for LGBTQIA+ people. She also has a rewarding job, a steady income, a nice home, and a network of friends in the city she lives in. Relationship-wise, I think she struggles with the same as me – that is, the pain of not having been together physically for so long.

 

What would you like the Norwegian government  to change about the way they have been going about this pandemic for LGBTQIA+ couples?

What annoys me the most is the way that different restrictions apply to different types of visits, and the way different types of visits are defined. Under the current rules, spouses are considered “close family members”, as are partners who have cohabited for at least two years or who have (or are expecting) a child together. People like myself and my fiancée, who are engaged but not married, have no children together yet, and have only cohabited for one year, are not considered “close family members”, and my fiancée is therefore not allowed to come and visit me. It feels like the government is judging our relationship as being of lesser value, which is honestly rather insulting. This, however, is a problem for everyone who is in an international relationship, including cishet people. With regard to LGBTQIA+ people specifically, the current practice seems heavily and unfairly discriminatory against polyamorous people as well as couples where one or both partners come from a country where homosexuality is illegal or where same-gender marriage is not recognised.

 

Does the Norwegian government ease your process in finding the right information, support and people to contact for answers?

I feel that they do, yes. The government is good at communicating the rules that apply at any given time, as well as changes to the rules. For us, the problem isn’t knowing the rules, it’s the rules themselves.

 

What is something you look forward to doing once your significant other is able to join you here in Norway?

I look forward to just being with her in the same room, sharing hugs and kisses, and having real-life conversations. When she’s finally able to visit me in Norway (which will hopefully be this coming Christmas), I look forward to showing her proper Norwegian winter weather and finally introducing her to pinnekjøtt!

 

 

The pandemic has been challenging for everyone. Those with loved ones outside of Norway however, deserve special attention, as they have been more or less forcefully kept apart for a majority of the duration of the pandemic. 

Travel rules and regulations have changed more than 199 times since March 2020 (Aftenposten, 2021). Creating confusion and a lack of predictability many of us have never experienced, on top of the already stressful pandemic situation. With fast changing and at times contradictory travel rules and regulations, the group “Oss med familie eller kjæreste i utlandet under Covid-19, 2020/2021“ has put political pressure on the government to open the country for loved ones, and to acknowledge that love is not tourism (NRK, 2020). Now that we are (finally) seeing the light at the end of the pandemic-tunnel, we have chosen to reflect on a unique segment of this group with loved ones abroad: transnational LGBTQIA+ couples. As highlighted by Miriam, the problem is not knowing the rules, it is the rules themselves. How does the Norwegian government understand the concept of family in 2021? Is it merely a married cis-gendered straight couple with their biological kids under the age of 18? Are you less of a family if you have been living together on and off during a long distance relationship? Are you any more of a family after receiving a marriage certificate? We are happy to see that the Norwegian government is opening up and has expanded on its rule for boyfriends and girlfriends from the EU, but there is still a long way to go for people like Miriam who have family in countries beyond the EU/EEA area. And perhaps an even longer process for those in non-traditional families, like LGBTQIA+ couples or people in long-distance relationships. To quote Miriam: “It feels like the government is judging our relationship as being of lesser value, which is honestly rather insulting.” Family is essential for all of us – and family is as diverse a concept as the rainbow.

We wanted to highlight one out of many stories from an unusual period in the time of Pride month. We wanted to highlight the experiences of transnational LGBTQIA+ couples during these exceptional pandemic times as the theme for Oslo’s Pride is international solidarity. We are fortunate to have Miriam and her fiancée tell their story, as well as shed a light on the rules that have constricted them from being together during the corona pandemic. 

 

Written by:
Miriam Aurora Hammeren Pedersen (she/her)
Thea-Caroline Zwahlen (she/her) International coordinator and finance manager and the international team: Oliver Johan Finden (he/him), Andrea Vik (she/her), Sophie Post (she/her)

 

La oss snakke om: mensen

I dag feirer vi menshygienedagen! Og hva passer da bedre enn litt opplysningsarbeid?

 

Hva er mensen?
Mensen er den første av de fire fasene i kroppens hormonsyklus. Under mensen kvitter kroppen seg med det ubefruktede egget fra forrige hormonsyklus. Dette skjer ved at innsiden av livmoren kvitter seg med det øverste laget sitt, slimhinnen, og skyller den ut sammen med egget. Dette resulterer i at en blanding av blod, slim og død hud kommer ut av skjeden. Mensen varer som regel i 3-7 dager, og det kommer som regel en halv desiliter blod – i underkant av to espressoshots, eller en flaske med foundation. En syklus kan normalt vare mellom 21 og 40 dager, men det aller mest typiske er rundt 28 dager. Du kan følge med på din egen syklus ved å skrive ned starten og slutten på mensen, eller ved å bruke en app designet for det. Dette kan gi deg mer forutsigbarhet i hverdagen, og det blir lettere å oppdage om noe som er unormalt for akkurat deg skjer. Særlig de første årene er det vanlig at menssyklusen er ujevn, og du kan blø veldig lite eller veldig mye. For mange vil den stabilisere seg, men ikke for alle. Mensen er også et tegn på at alt er som det skal i kroppen. Dersom du for eksempel blør så kraftig at det hemmer deg fra hverdagen, eller at mensen kommer veldig sjeldent, kan dette være et tegn på at du har en sykdom, for eksempel adenomyose eller PCOS.

 

Hvem kan ha mensen?
Alle med livmor kan ha mensen. Dette inkluderer blant annet jenter som har kommet i puberteten, kvinner, transpersoner med livmor og intersexpersoner med livmor. Mensen er et tegn på at du er i fruktbar alder. Det er vanligst å få første mens når du er mellom 11 og 16 år. Dersom mensen aldri dukker opp selv om du forventer det, kan det være lurt å dra til legen og sjekke at alt er som det skal.

 

Smerter under mensen
Mange kan oppleve ubehag særlig de første par dagene under mensen. Fysiske symptomer kan være smerter, ømhet og kramper i underlivet, magen og korsryggen, ømme bryster, oppblåsthet, hodepine, tretthet og diaré. Mensen skal aldri gjøre så vondt at det hemmer deg fra daglige gjøremål. Hvis du opplever dette kan det være tegn på at du har en sykdom, for eksempel endometriose. Psykiske symptomer kan være humørsvingninger og irritabilitet både rett før og under mensen, men dersom du opplever å få kraftige humørsvingninger, bli veldig sint, deprimert og/eller få selvmordstanker, kan dette være et tegn på at du har premenstrual dysphoric disorder (PMDD).

 

Hvordan ha best mulig hygiene under mensen?
Det går ikke an å «holde inne» mensen selv på samme måte som man holder inne tiss, men du kan bruke beskyttelse i form av mensenhygieneartikler. Det finnes mange alternativer, blant annet engangsproduktene bind og tamponger, eller mer miljøvennlige alternativer som menskopp og spesialklær laget for å absorbere mensblod. Alle foretrekker forskjellige menshygieneprodukter, og det kan være lurt å prøve seg frem til hva som føles mest behagelig og gir den beste beskyttelsen for deg. Ikke alt funker for alle, men alle alternativer kan i utgangspunktet brukes av alle. Dette gjelder også dersom du ikke har hatt sex før. Hvis det er veldig vondt å sette inn tampong kan dette være et tegn på at du har en sykdom, for eksempel vaginisme, men det kan også bare være at du blør for lite til å sette den inn, eller at du setter den inn feil. Les mer om hvordan du kan sette inn en tampong riktig under Det kan være lurt å undersøke hvordan man bruker de forskjellige produktene riktig for å sikre god menshygiene. For eksempel er det viktig å vaske menskoppen sin riktig, og å ikke bruke samme tampong mer enn åtte timer om gangen.

 

Hva kan du gjøre dersom du er bekymret for egen menstruell helse?
Du kan oppsøke fastlegen din. Ikke alle leger har like mye kunnskap om menstruell helse, og det er ikke alltid lett å få hjelp. Bare husk at du ikke er alene, og at du kjenner din egen kropp best, uansett hva legen sier. Føles noe galt, er det ofte det. Dersom du opplever at legen din ikke tar deg på alvor kan det være lurt å prøve å bytte lege. En siste utvei kan også være å oppsøke privat helsehjelp, men dette er det ikke alle som har mulighet til.

 

Vil du vite mer?
Om mensen:
https://www.ung.no/kropp/mensen/1556_Mensen_%E2%80%93_s%C3%A5nn_er_det.html
Om menshygieneprodukter:
https://www.ung.no/kropp/mensen/4126_Alt_om_bind%2C_tampong_og_menskopp.html
Hvordan sette inn tampong:
https://www.ung.no/oss/kropp/mensen/324600.html

SNU Trondheim

Bor du i Trondheim? Har du lyst til å engasjere deg i SNU? Vi er alltid interessert i nye hoder, og ønsker nye medlemmer velkommen.

 

SNU Trondheim startet opp 2019. Som aktivist i lokallaget vil du få muligheten til å bli med å utvikle lokallaget, være med på å planlegge spennende arrangementer, men også få med deg mye sosialt moro! Høres dette interessant ut? Ta kontakt med leder i SNU Trondheim, Mia Furuknapp på e-post:
mia199931@gmail.com

SNU Rogaland

Bor du i Rogaland? Har du lyst til å engasjere deg i SNU? Vi er alltid interessert i nye hoder, og ønsker nye medlemmer velkommen.

SNU Rogaland startet opp 2019. Som aktivist i lokallaget vil du få muligheten til å bli med å utvikle lokallaget, være med på å planlegge spennende arrangementer, men også få med deg mye sosialt moro! Høres dette interessant ut? Ta kontakt med leder i SNU Rogaland, Anna-Victoria Simensen Borgersrud på e-post: annavictoria@snuorg.no