Loading....

Seksualitetsundervisning på Tinget!

30. september hadde vi vår årlige seksualitetsunderivisnig på Stortinget sammen med vår moderorganisasjon Sex og Politikk. Blant elevene var både stortingspolitiker, rådgivere og vårt ungdomspolitikernettverk! Vi holdt foredrag om hvorfor god, helhetlig og normkritisk seksualitetsundervisning er viktig og alle fikk teste ut noen oppgaver fra Sex og Politikks undervisningsmateriell “Uke 6” og “Uke 16”. Timen ble avsluttet med en quiz hvor vinnene fikk fine premier.

Vi ser frem til tett samarbeid fremover for å sikre god og helhetlig seksualitetsundervisning for alle elever i norsk skole!

 

Hvilket parti er best på sex og politikk?

Teksten er fra vår moderorganisasjon Sex og Politikks nettside

 

Sex og Politikk har analysert partienes valgprogram og vurdert hvilket parti som er best på seksuelle rettigheter. MDG, Rødt, Venstre og SV får toppkarakter!

 

Karakterkortene er basert på følgende vurderingskriterier:

Utgangspunktet for vurderingen er partienes valgprogrammer og partienes svar på 16 spørsmål partiene fikk tilsendt i juli 2021. Spørsmålene tok utgangspunkt i de samme 11 anbefalingene Sex og Politikk sendte til partienes programkomiteer høsten 2020.

Vurderingen har tatt utgangspunkt i hva partiene vil gjøre i påfølgende stortingsperioden 2021 – 2025, uten fokus på hva partiene har gjort foregående år. Hva partiene har programfestet er derfor vektlagt tyngre enn hva partiene har svart på oversendte spørsmål.

Vi har sett på hva partiene prioriterer nasjonalt og internasjonalt med spesielt fokus på følgende områder: seksualitetsundervisning, abort, og seksualitet og kjønn.

 

Seksualitetsundervisning:

Partiene vurderes på om de har politikk på alderstilpasset og helhetlig seksualitetsundervisning i skolen, samt alderstilpasset seksualitetsundervisning i barnehagen. Det teller ekstra positivt om seksualitetsundervisning nevnes i både helse- og utdanningssammenheng, og om det spesifiseres at kvalitetssikret seksualitetsundervisning må være en viktig del av grunnutdanningen på alle høyere utdanninger til profesjoner som omfatter arbeid med barn og unge. Internasjonalt er det ønskelig om partiene anerkjenner og prioriterer seksualitetsundervisning som en sentral del av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), også i helse- og utdanningsbistanden.

 

Abort:

Partiene vurderes på hvordan de stiller seg til dagens abortlov, med hovedvekt på utvidelse av abortgrensen til uke 18 og at abortnemdene må avvikles. Det er ekstra positivt om partiet spesifiserer utvidelse av grensen for selvbestemmelse til levedyktighet (og ikke tallfestet uke). Abort bør kunne foretas i primærhelsetjenesten i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO). I internasjonal sammenheng er det ønskelig om partiene understreker viktigheten av å prioritere og styrke arbeidet for lik tilgang til trygg og lovlig abort i utviklingsarbeidet.

 

Seksualitet og kjønn:

Partiene vurderes på bakgrunn av hvor inkluderende deres politikk for skeives rettigheter er, både nasjonalt og internasjonalt. Det vektlegges om partiet har politikk for ikke-diskriminering som en del av skolens ansvar, innen helsetjenestene, samt anerkjennelse av et tredje kjønn. Det er ekstra positivt om partiene spesifiserer tiltak for hvordan Norge kan være en aktiv pådriver for skeives rettigheter internasjonalt, samt anerkjenner viktigheten av interesseorganisasjoner som står opp for avkriminalisering av homofili og  seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

 

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR):

Det er positivt om partiene argumenterer for at SRHR fører til fattigdomsbekjempelse, likestilling og utvikling internasjonalt. Partiene bør anerkjenne og ha tiltak for seksuelle rettigheter uavhengig av alder, inkludert eldres seksuelle helse. Det er positivt om partiene har programfestet tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester nasjonalt og internasjonalt, og har konstruktiv politikk på temaer som kjønnsbasert vold og skadelige skikker.

Bli med på aktivisthelg! 

Bli med på en gratis kurshelg 29. – 31. Oktober hvor du kan få verktøyene du trenger til å informere, påvirke og engasjere rundt SNU sine hovedsaker! 

 

Er du interessert i temaer knyttet til seksuelle og reproduktive helse og rettigheter? Har du lyst til å lære mer, og engasjere deg enda mer i SNU? Vil du ha flere verktøy i kassa for hvordan du kan bidra til å dytte SNUs kjernesaker høyere på den politiske agendaen?

SNU har opplevd enorm medlemsvekst i løpet av det siste årene og ønsker å fortsette å markere organisasjonen i det politiske- og organisatoriske landskapet. Derfor arrangerer vi nå en aktivisthelg for deg som er SNU-medlem, og som ønsker å bli mer aktiv. Helgen vil bestå av en rekke foredrag, workshops og seminarer der du kan lære om hvordan man kan opplyse, påvirke og engasjere rundt temaer som gjelder seksuelle og reproduktive helse og rettigheter – både i Norge, men også internasjonalt! Her får du innføring i organisatorisk kunnskap, hvordan du kan drive med politisk påvirkning, trening i politisk debatt, og mer. I tillegg vil du lære mer om hvordan SNU jobber som organisasjon gjennom sentralstyret, utvalg og lokallag – og bli kjent med flere i organisasjonen! Denne helgen kommer du til møte dyktige fagpersoner og kjente ansikter innenfor SRHR-feltet til å holde foredrag og debattinnlegg. Helgen kommer garantert til å bli spennende, lærerik, gøy – og samtidig helt gratis!

 

Kurshelga vil foregå 29. – 31. oktober ved Strandheim leir, like utenfor Oslo. SNU vil dekke kost, losji og reise for alle deltakere. Litt skummelt å melde seg på alene? Det er selvfølgelig åpent for å melde seg på med en venn man ønsker å engasjere seg sammen med. Det er ingen forventinger om forkunnskap om tematikk eller politisk påvirkning – det eneste du trenger er å være mellom 13 – 30 år, medlem i SNU og ha betalt kontigenten for 2021!  Frist for å melde seg på er 31. august. Grunnet begrenset antall plasser, vil du få en mail etter fristen om du har fått plass på kurshelgen eller på venteliste. 

 

Send inn søknad her:

https://forms.gle/U2iGEc3iwD5Eb2Zv6 

Send en mail om du lurer på noe til: post@snuorg.no.

Vi gleder oss til å høre fra deg!

Kampen for en samtykkelov tar ikke ferie!

Vår leder, Rebecca Wångström, snakket om hvorfor Norge trenger en samtykkelov på Dagsrevyen 23. juni.

Nesten én av ti kvinner og én av hundre menn, oppgir å ha vært utsatt for voldtekt minst en gang i løpet av livet. Hver femte jente og 1 av 14 gutter opplever et seksuelt overgrep før fylte 18 år. Mørketallet regnes å være stort, da hver tredje person som blitt voldtatt ikke forteller det til noen. 86% av de som voldtas kjenner overgriperen. Til tross for dagens straffelov, henlegger politiet mer enn åtte av ti voldtektsanmelder, og hver tredje voldtektssak ender med frifinnelse i retten. Det er åpenbart at straffeloven, slik den er i dag, ikke fanger opp alle tilfeller av ufrivillig seksuell omgang. Norge trenger en oppdatert samtykkebasert voldtektsbestemmelse slik at alle former for seksuell omgang uten frivillig samtykke skal kunne straffeforfølges som voldtekt. Vi trenger en tydelig lov som fastslår at man ikke er seksuelt tilgjengelig inntil man sier nei, men seksuelt utilgjengelig inntil det er gitt samtykke. En samtykkelov vil i tillegg skape en sterk normgivende effekt, og sannsynligvis lede til at flere tør å anmelde og snakke om overgrep.
Vi trenger en lov som sier at all sex uten samtykke er voldtekt!
Se innslaget her (09:50-10:39): https://tv.nrk.no/se?v=NNFA19062321&t=472s

Park, pils og pupper

Skrevet av: Agnes Lenz og Signe Dahl, politisk utvalg, SNU- Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom.
Publiert i Avisa Oslo, 15. juli 2021. 

 

Det er sommer, og for oss uten hage er parker en fantastisk mulighet for å komme ut i solen og grille med venner. Mens pølsene steker på engangsgrillen og potetsalaten ligger i skyggen under en jakke, smører vi oss godt inn i solkrem så vi kan nyte sommersolen med god samvittighet. Det er deilig å føle solens varme på hele kroppen uten varme klær eller en litt klam bh i veien, og når man ligger på piknik-teppet glemmer man nesten tid og sted. Men mange av oss blir fort dratt ut av transen når vi hører små kommentarer eller får lange blikk.

Parken byr også på problemer for de av oss som velger å sole oss uten bikinitoppen, og det kan fort oppstå situasjoner hvor det å nyte sola i parken bare blir ubekvemt. Hvorfor skal man kjenne på skam i det offentlige rommet kun fordi man velger å vise en vanlig del av kroppen, en del som halvparten av befolkningen allerede kan vise uten problem? En bikinitopp burde ikke være obligatorisk for å unngå upassende kommentarer eller blikk fra fremmede mennesker.

Er et par bryster virkelig så fremmede i 2021?

Etter mange år hvor vi har skjult kroppene våre, er det en befrielse å ta kroppen sin tilbake. Bryster er noe de fleste har, og de kommer i alle fasonger, farger og størrelser. Likevel er det ikke alle av oss som kan ta av t-skjorten uten at det skaper reaksjoner. Vi må slutte med tanken om at pupper til enhver tid er noe seksuelt og begynne å tenke på individets rett til å være i det offentlige rommet som de er – uansett kropp.

Det å kunne sole seg i det offentlige rommet betyr ikke bare å ta makten tilbake over egen kropp og å frigjøre seg fra en konstant seksualisering fra samfunnet rundt oss – det betyr en endring i måten vi ser på hverandre og de forventninger vi har til menneskekroppen. Ved å utelukke visse kropper fra parken går vi også glipp av mangfoldet mennesket har å by på. Det er ikke bare befriende å ta kroppen tilbake- det er også sunt, både for individet og for samfunnet. Parken skal ha plass til alle, og ingen burde skjule seg hvis de ønsker å ta en pils med venner og nyte sola til det fulle.

Så her kommer årets sommeroppfordring fra oss: La pupp være pupp! La oss nyte solen og det gode selskapet rundt oss som vi er. Og samtidig; la deg inspirere, nyt mangfoldet og motet til de som tar kroppene sine tilbake!

La oss sammen gjøre 2021 til året hvor man kan sole seg toppløs uavhengig av kjønn og kroppsfasong, og rett og slett kunne være seg selv i det offentlige rom. Med dette ser vi frem til en sommer fylt med park, pils og pupper.

SNU på Oslo Pride

Fredag 18. juni – lørdag 26. juni var det endelig dags for Oslo Pride! I 2020 ble Oslo Pride avlyst grunnet koronasituasjonen, så det var med stor glede vi deltok i årets Oslo Pride.

Søndag 20. juni arrangerte vi en panelsamtale om samtykkeloven. Vi ønsket å bryte ned den heteronormative forståelsen av voldtekt og legge vekt på hvordan en samtykkelov i høyeste grad angår de av oss som er lhbtiqa+ personer. Deltakere i panelet var: Odd Thomassen, leder av Skeiv Ungdom, Patricia Kaatee -politisk rådgiver i Amnesty, Hanna Berntsen-Øybø fra Juridisk rådgivning for Kvinner (JURK), Agnete Masternes Hanssen – sentralstyremedlem i AUF og Susanne Demou Øvergaard.  Ordstyret var SNUs leder Rebecca Wångström. Panelsamtalen ble livestreamet og kan sees i etterkant på vår Facebookside.

Onsdag 23. juni arrangerte vi – sammen med PION, Skeiv Ungdom, PolyNorge, SMil Norge og Unge Venstre – en panelsamtale om det normative Norge, hvor de ble snakket om hvem som egentlig passer inn i Pride? Panelet besto av: Lilith Christine Nepstad Staalesen – PION, Jane-Victorius Gipling Bonsaksen – Skeiv Ungdom, Jouvnas Helmine Bruun Arnesen – Garmeres Queer Sámi Organisation, Inger Johanne Falk Vanvik – PolyNorge og SMil Norge. Ordstyrer var Reidar Engesbak, journalist, BLIKK.

 

 

SNU på stand i Pride Park!

Sammen med vår moderorganisasjon Sexy Politikk hadde vi stand fra onsdag 23. juni – lørdag 26. juni. Hver dag hadde et eget tema som var: internasjonalt tema på onsdagen, tema ung på torsdagen, skeiv og samisk på fredagen og eldre og seksuell helse på lørdagen. Hver dag arrangerte vi tre aktiviteter på standen, med alt fra konkurranser til samtal med inviterte gjester som også ble streamet på vår Instagram. Vi holdt quiz – både på standen men også digitalt – og delte ut masse fine og morsomme premier, blant annet gavekort på kondomeriet, goodiebag fra RFSU og t-skjorter.

 

 

Tusen takk for i år Oslo Pride, og til alle som deltok på våre arrangement og kom å snakket med oss i Pride Park! Vi sees neste år, og da håper vi at vi også kan gå i paraden sammen!

 

 

 

 

 

 

 

Det er pride, og vi trenger fortsatt å kjempe for et verdig helsetilbud for transpersoner!

La oss snakke om: mensen

I dag feirer vi menshygienedagen! Og hva passer da bedre enn litt opplysningsarbeid?

 

Hva er mensen?
Mensen er den første av de fire fasene i kroppens hormonsyklus. Under mensen kvitter kroppen seg med det ubefruktede egget fra forrige hormonsyklus. Dette skjer ved at innsiden av livmoren kvitter seg med det øverste laget sitt, slimhinnen, og skyller den ut sammen med egget. Dette resulterer i at en blanding av blod, slim og død hud kommer ut av skjeden. Mensen varer som regel i 3-7 dager, og det kommer som regel en halv desiliter blod – i underkant av to espressoshots, eller en flaske med foundation. En syklus kan normalt vare mellom 21 og 40 dager, men det aller mest typiske er rundt 28 dager. Du kan følge med på din egen syklus ved å skrive ned starten og slutten på mensen, eller ved å bruke en app designet for det. Dette kan gi deg mer forutsigbarhet i hverdagen, og det blir lettere å oppdage om noe som er unormalt for akkurat deg skjer. Særlig de første årene er det vanlig at menssyklusen er ujevn, og du kan blø veldig lite eller veldig mye. For mange vil den stabilisere seg, men ikke for alle. Mensen er også et tegn på at alt er som det skal i kroppen. Dersom du for eksempel blør så kraftig at det hemmer deg fra hverdagen, eller at mensen kommer veldig sjeldent, kan dette være et tegn på at du har en sykdom, for eksempel adenomyose eller PCOS.

 

Hvem kan ha mensen?
Alle med livmor kan ha mensen. Dette inkluderer blant annet jenter som har kommet i puberteten, kvinner, transpersoner med livmor og intersexpersoner med livmor. Mensen er et tegn på at du er i fruktbar alder. Det er vanligst å få første mens når du er mellom 11 og 16 år. Dersom mensen aldri dukker opp selv om du forventer det, kan det være lurt å dra til legen og sjekke at alt er som det skal.

 

Smerter under mensen
Mange kan oppleve ubehag særlig de første par dagene under mensen. Fysiske symptomer kan være smerter, ømhet og kramper i underlivet, magen og korsryggen, ømme bryster, oppblåsthet, hodepine, tretthet og diaré. Mensen skal aldri gjøre så vondt at det hemmer deg fra daglige gjøremål. Hvis du opplever dette kan det være tegn på at du har en sykdom, for eksempel endometriose. Psykiske symptomer kan være humørsvingninger og irritabilitet både rett før og under mensen, men dersom du opplever å få kraftige humørsvingninger, bli veldig sint, deprimert og/eller få selvmordstanker, kan dette være et tegn på at du har premenstrual dysphoric disorder (PMDD).

 

Hvordan ha best mulig hygiene under mensen?
Det går ikke an å «holde inne» mensen selv på samme måte som man holder inne tiss, men du kan bruke beskyttelse i form av mensenhygieneartikler. Det finnes mange alternativer, blant annet engangsproduktene bind og tamponger, eller mer miljøvennlige alternativer som menskopp og spesialklær laget for å absorbere mensblod. Alle foretrekker forskjellige menshygieneprodukter, og det kan være lurt å prøve seg frem til hva som føles mest behagelig og gir den beste beskyttelsen for deg. Ikke alt funker for alle, men alle alternativer kan i utgangspunktet brukes av alle. Dette gjelder også dersom du ikke har hatt sex før. Hvis det er veldig vondt å sette inn tampong kan dette være et tegn på at du har en sykdom, for eksempel vaginisme, men det kan også bare være at du blør for lite til å sette den inn, eller at du setter den inn feil. Les mer om hvordan du kan sette inn en tampong riktig under Det kan være lurt å undersøke hvordan man bruker de forskjellige produktene riktig for å sikre god menshygiene. For eksempel er det viktig å vaske menskoppen sin riktig, og å ikke bruke samme tampong mer enn åtte timer om gangen.

 

Hva kan du gjøre dersom du er bekymret for egen menstruell helse?
Du kan oppsøke fastlegen din. Ikke alle leger har like mye kunnskap om menstruell helse, og det er ikke alltid lett å få hjelp. Bare husk at du ikke er alene, og at du kjenner din egen kropp best, uansett hva legen sier. Føles noe galt, er det ofte det. Dersom du opplever at legen din ikke tar deg på alvor kan det være lurt å prøve å bytte lege. En siste utvei kan også være å oppsøke privat helsehjelp, men dette er det ikke alle som har mulighet til.

 

Vil du vite mer?
Om mensen:
https://www.ung.no/kropp/mensen/1556_Mensen_%E2%80%93_s%C3%A5nn_er_det.html
Om menshygieneprodukter:
https://www.ung.no/kropp/mensen/4126_Alt_om_bind%2C_tampong_og_menskopp.html
Hvordan sette inn tampong:
https://www.ung.no/oss/kropp/mensen/324600.html

Årsmelding 2020

Akitviteter 

2020 startet veldig godt for SNU. 2019s julekalender #myteknusene fortsatte å gi veldig stor oppmerksomhet, og dette resulterte i både nye medlemmer og følgere på sosiale medier. I januar ble prosjektet videreført, og det ble lagd en håndbok med alle mytene. Denne ble sendt gratis ut til skoler, helsesykepleiere og andre som jobber med ungdom. Alt i alt ble det sendt ut rundt 500 håndbøker. I januar arrangerte SNU, sammen med RFSU Norge, en premierevisning av kortfilmen «#DearCondom», og panelsamtalen «Kjære kondom», i Oslo. SNU arrangerte også to sexquizer i februar: et på Kulturhuset og et på Samfunnet Bislet i Oslo. Oppmøtet var stort på alle disse tre arrangementene.

Men, så kom pandemien og i mars ble det nedstengning i Norge, og i store deler av landet – blant annet Oslo – ble det frarådet å holde fysiske arrangement. Dette var noen som ble vanskelig for mange frivillige ungdomsorganisasjoner – også for SNU. I april holdt SNU en digital sexquiz, «karantene-spesial», på påskeaften, som til tross for pandemien, fikk stor digital deltakelse. SNU fikk henvendelser fra unge som slet under lockdown og startet derfor en kontinuerlig runde på Instagram, hvor det ble tipset om filmer, bøker, serier og podkaster som tok opp forskjellig tematikk innenfor SRHR – både i Norge og internasjonalt. Det ble også startet en ukentlig spørsmålsrunde «Ukas 6», der unge hadde mulighet å sende inn spørsmål. SNU startet også å gi informasjon på sosiale medier om sex under korona.


Media 

2020 har også vært et bra år for SNU når det kommer til mediedekning. I februar fikk SNU publisert hovedkronikken i VG, med overskriften «Gi oss en sexpositiv seksualitetsundervisning», dette fikk stort engasjement og artikkel er blitt brukt av lærere i den norske skolen. SNU har gjennom 2019-20 hatt en avtale med nettavisen Verdens Beste Nyheter om å produsere artikler om SRHR og internasjonal fremgang for de. Vi fikk publisert 6 artikler i avisen gjennom 2020, blant annet artikkelen «Indonesia investerer i ungdommens seksuelle og reproduktive helse» og  «10 regnbue-seire i 2020». I juni 2020 hadde SNU hovedkronikken i Vårt Land hvor leder i SNU sammen med leder av Skeiv Ungdom, skrev felles om tilbakeslag for skeives rettigheter i Europa og verden forøvrig. 

Gjennom høsten 2020 hadde leder i SNU hele 3 seksualopplysnings-videoer på NRK Nyheters Snapchat. Her snakket hun om porno, onani, nytelse og sex for ungdom. Totalt har videoene fått 1 million seere og skapt engasjement og debatt med blant annet leder i Unge Høyre. På tampen av året i november deltok SNU i en video på NRK P3, der vi argumenterte for en norsk samtykkelov. I forbindelse med Nytfestivalen, deltok SNU digitalt med vårt styremedlem som paneldeltaker.

 

Internasjonalt 

SNUs internasjonale arbeid fortsatte gjennom 2020, og organisasjonen bidro til å øke kunnskapen om seire og motgang på SRHR internasjonalt. SNU skrev i Vårt Land om den sterke motgangen på LHBT-rettigheter i Polen, Ungarn, Brasil og Sør-Afrika. SNUs delegat for YSAFE jobbet gjennom første halvdel av 2020 med manus for podkasten «SexpositiviTEA with YSAFE», som ble lansert i november på Spotify. En internasjonal podcast på engelsk som er tilgjengelig for alle. Videre så engasjerte SNU seg jevnlig med ungdommene i YSAFE gjennom digitalt samarbeid under hele året. SNU deltok på 3 webinar i forbindelse med YSAFE, med temaer: AIDS og HIV, CSE during the pandemic og utveksling av erfaringer mellom Ungdomsorganisasjoner. Videre så deltok SNU i webinarer med Sex og Politikk med tema: consequences of and solutions for safe CSE delivery during the pandemic. SNU var i tillegg med på et utviklingsseminar med en ungdomsorganisasjon i Taiwan, hvor organisasjonen leverte kunnskapsrik CSE tilnærminger med tema likestilling. I tillegg til at vi ble intervjuet av en nederlandsk journaliststudent om vårt arbeid. 

 

Politisk påvirkning 

I 2020 leverte SNU 5 høringsinnspill til Stortinget, departementer og direktorater. Vi skrev innspill til “Nasjonal faglige retningslinjer for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens”, vi skrev om våre krav om en styrking av internasjonal SRHR til KrFs internasjonale utvalg. Vi deltok muntlig og skriftlig på høring om endringer i straffeloven, der vi ba om å tilføye kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering i hatparagrafen. Dette forslaget gikk igjennom og nå har transpersoner og bifile også vern mot hatkriminalitet. Vi skrev også innspill til “forskrift om nasjonale retningslinjer for barnevernsfaglige masterutdanninger”. Gjennom høsten hadde leder i SNU møte med leder i Unge Høyre om inkluderende språk, normkritikk og helsetilbud og rettigheter for transpersoner. Leder av SNU hadde også en rekke møter med ulike ungdomspolitikere og ungdomspartier om hvorfor SNU fremmer et ønske om å innføre samtykkelov. Både Unge Venstre, Venstre, KrfU og Krf endret politikk til å si ja til samtykkelov, blant annet på grunn av vårt lobbyarbeid. I slutten av november gikk SNU inn i et formelt samarbeid med Amnesty Norge, DIXI Ressurssenter, Krisesentersekretariatet, Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), om å få en samtykkebasert voldtektslovgivning i Norge og denne koalisjonen heter samtykkealliansen.

 

Organisasjonsutvikling og drift

SNU opprettet tre utvalg i starten av 2020: politisk utvalg, kommunikasjonsutvalget,

fagutvalget. Utvalgene arbeidet godt gjennom hele 2020 og løftet vårt kommunikasjonsarbeid og politiske arbeid til nye høyder. Våre nyoppstartede tre lokallag i Trondheim, Rogaland og Midt-Troms fortsatte sin aktivitet i 2020, dog sterkt preget av pandemien. Sentralstyret hadde ikke mulighet til å fysisk besøke disse, men gav støtte digitalt. Gjennom året bisto vår moderorganisasjon Sex og Politikk med midler til vårt administrative og organisatoriske arbeid ved å ha en ansatt ungdomskoordinator i en 25% deltidsstilling. I tillegg til at vi fikk avtalt at de skal dekke utgifter til medlemsregister, regnskapsfører og revisor frem til vi mottar statsstøtte. I april ble SNU etableringsmedlem i Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), dette har gitt oss tett oppfølging fra LNU i vår organisasjonsutvikling, blant annet med å lage retningslinjer og starte på en organisasjonsstrategi. Organisatorisk opplevde SNU en sterk medlemsvekst i løpet av 202o. Antall registrerte medlemmer gikk fra 181 til 430 i løpet av året, noe som er en økning på over 137%. I juni arrangerte SNU vårt digitale årsmøte 2020, der vi valgte inn et nytt sentralstyre med 12 kompetente og engasjerte unge mennesker som har drevet SNU frivillig på sin fritid. 

 

Økonomi

2020 var et ok økonomisk år for SNU. Første kvartal av halvåret gikk til regnskap og revidering av prosjektet KISS og myteknuserne. Vi benyttet også midler fra Oslo Kommune til å arrangere SexQuizene våre og holde arrangementet Kjære Kondom. I juni 2020 fikk vi innvilget støtte fra LNU til prosjektet aktivistskolering på 167.000kr. På grunn av pandemien er skoleringen flyttet til 2021. Vi fikk også støtte fra Oslo Kommune på tampen av 2020 til aktiviteter på 50.000 kr som skal benyttes i 2021. Totalt sett valgte vi å ikke søke midler til mer prosjekter i 2020 både på grunn av at pandemien satte kraftig begrensninger på hva som faktisk er mulig å gjennomføre. Samtidig som vi satte en del av driften på vent og gikk ut i tidlig juleferie på grunn av alt som skjedde i 2020. 

 

Vårt tap av Synnøve

2020 har vært et bra år for SNU på mange måter, men også et av de tristeste og vanskeligste i vår historie. I august 2020 mistet vi vår kjære politiske nestleder, Synnøve, i selvmord, noen som preget alt vårt arbeid i etterkant. Hun var vår nestleder, men først og fremst vår venn. Synnøve var en fantastisk solstråle av et menneske, full av engasjement og gjennomføringskraft. Hun gjorde mye for SNU på kort tid og har satt spor i oss alle. Dette gjorde at vi siste halvår av 2020 valgte å roe ned organisasjonens arbeid til det minimale og fokuserte på å ivareta hverandres psykiske helse. Synnøve er dypt savnet. Vi fortsetter å kjempe for en samtykkelov i hennes minne.