Loading....

La oss snakke om: mensen

I dag feirer vi menshygienedagen! Og hva passer da bedre enn litt opplysningsarbeid?

 

Hva er mensen?
Mensen er den første av de fire fasene i kroppens hormonsyklus. Under mensen kvitter kroppen seg med det ubefruktede egget fra forrige hormonsyklus. Dette skjer ved at innsiden av livmoren kvitter seg med det øverste laget sitt, slimhinnen, og skyller den ut sammen med egget. Dette resulterer i at en blanding av blod, slim og død hud kommer ut av skjeden. Mensen varer som regel i 3-7 dager, og det kommer som regel en halv desiliter blod – i underkant av to espressoshots, eller en flaske med foundation. En syklus kan normalt vare mellom 21 og 40 dager, men det aller mest typiske er rundt 28 dager. Du kan følge med på din egen syklus ved å skrive ned starten og slutten på mensen, eller ved å bruke en app designet for det. Dette kan gi deg mer forutsigbarhet i hverdagen, og det blir lettere å oppdage om noe som er unormalt for akkurat deg skjer. Særlig de første årene er det vanlig at menssyklusen er ujevn, og du kan blø veldig lite eller veldig mye. For mange vil den stabilisere seg, men ikke for alle. Mensen er også et tegn på at alt er som det skal i kroppen. Dersom du for eksempel blør så kraftig at det hemmer deg fra hverdagen, eller at mensen kommer veldig sjeldent, kan dette være et tegn på at du har en sykdom, for eksempel adenomyose eller PCOS.

 

Hvem kan ha mensen?
Alle med livmor kan ha mensen. Dette inkluderer blant annet jenter som har kommet i puberteten, kvinner, transpersoner med livmor og intersexpersoner med livmor. Mensen er et tegn på at du er i fruktbar alder. Det er vanligst å få første mens når du er mellom 11 og 16 år. Dersom mensen aldri dukker opp selv om du forventer det, kan det være lurt å dra til legen og sjekke at alt er som det skal.

 

Smerter under mensen
Mange kan oppleve ubehag særlig de første par dagene under mensen. Fysiske symptomer kan være smerter, ømhet og kramper i underlivet, magen og korsryggen, ømme bryster, oppblåsthet, hodepine, tretthet og diaré. Mensen skal aldri gjøre så vondt at det hemmer deg fra daglige gjøremål. Hvis du opplever dette kan det være tegn på at du har en sykdom, for eksempel endometriose. Psykiske symptomer kan være humørsvingninger og irritabilitet både rett før og under mensen, men dersom du opplever å få kraftige humørsvingninger, bli veldig sint, deprimert og/eller få selvmordstanker, kan dette være et tegn på at du har premenstrual dysphoric disorder (PMDD).

 

Hvordan ha best mulig hygiene under mensen?
Det går ikke an å «holde inne» mensen selv på samme måte som man holder inne tiss, men du kan bruke beskyttelse i form av mensenhygieneartikler. Det finnes mange alternativer, blant annet engangsproduktene bind og tamponger, eller mer miljøvennlige alternativer som menskopp og spesialklær laget for å absorbere mensblod. Alle foretrekker forskjellige menshygieneprodukter, og det kan være lurt å prøve seg frem til hva som føles mest behagelig og gir den beste beskyttelsen for deg. Ikke alt funker for alle, men alle alternativer kan i utgangspunktet brukes av alle. Dette gjelder også dersom du ikke har hatt sex før. Hvis det er veldig vondt å sette inn tampong kan dette være et tegn på at du har en sykdom, for eksempel vaginisme, men det kan også bare være at du blør for lite til å sette den inn, eller at du setter den inn feil. Les mer om hvordan du kan sette inn en tampong riktig under Det kan være lurt å undersøke hvordan man bruker de forskjellige produktene riktig for å sikre god menshygiene. For eksempel er det viktig å vaske menskoppen sin riktig, og å ikke bruke samme tampong mer enn åtte timer om gangen.

 

Hva kan du gjøre dersom du er bekymret for egen menstruell helse?
Du kan oppsøke fastlegen din. Ikke alle leger har like mye kunnskap om menstruell helse, og det er ikke alltid lett å få hjelp. Bare husk at du ikke er alene, og at du kjenner din egen kropp best, uansett hva legen sier. Føles noe galt, er det ofte det. Dersom du opplever at legen din ikke tar deg på alvor kan det være lurt å prøve å bytte lege. En siste utvei kan også være å oppsøke privat helsehjelp, men dette er det ikke alle som har mulighet til.

 

Vil du vite mer?
Om mensen:
https://www.ung.no/kropp/mensen/1556_Mensen_%E2%80%93_s%C3%A5nn_er_det.html
Om menshygieneprodukter:
https://www.ung.no/kropp/mensen/4126_Alt_om_bind%2C_tampong_og_menskopp.html
Hvordan sette inn tampong:
https://www.ung.no/oss/kropp/mensen/324600.html