Loading....

Bli med på aktivisthelg! 

Bli med på en gratis kurshelg 29. – 31. Oktober hvor du kan få verktøyene du trenger til å informere, påvirke og engasjere rundt SNU sine hovedsaker! 

 

Er du interessert i temaer knyttet til seksuelle og reproduktive helse og rettigheter? Har du lyst til å lære mer, og engasjere deg enda mer i SNU? Vil du ha flere verktøy i kassa for hvordan du kan bidra til å dytte SNUs kjernesaker høyere på den politiske agendaen?

SNU har opplevd enorm medlemsvekst i løpet av det siste årene og ønsker å fortsette å markere organisasjonen i det politiske- og organisatoriske landskapet. Derfor arrangerer vi nå en aktivisthelg for deg som er SNU-medlem, og som ønsker å bli mer aktiv. Helgen vil bestå av en rekke foredrag, workshops og seminarer der du kan lære om hvordan man kan opplyse, påvirke og engasjere rundt temaer som gjelder seksuelle og reproduktive helse og rettigheter – både i Norge, men også internasjonalt! Her får du innføring i organisatorisk kunnskap, hvordan du kan drive med politisk påvirkning, trening i politisk debatt, og mer. I tillegg vil du lære mer om hvordan SNU jobber som organisasjon gjennom sentralstyret, utvalg og lokallag – og bli kjent med flere i organisasjonen! Denne helgen kommer du til møte dyktige fagpersoner og kjente ansikter innenfor SRHR-feltet til å holde foredrag og debattinnlegg. Helgen kommer garantert til å bli spennende, lærerik, gøy – og samtidig helt gratis!

 

Kurshelga vil foregå 29. – 31. oktober ved Strandheim leir, like utenfor Oslo. SNU vil dekke kost, losji og reise for alle deltakere. Litt skummelt å melde seg på alene? Det er selvfølgelig åpent for å melde seg på med en venn man ønsker å engasjere seg sammen med. Det er ingen forventinger om forkunnskap om tematikk eller politisk påvirkning – det eneste du trenger er å være mellom 13 – 30 år, medlem i SNU og ha betalt kontigenten for 2021!  Frist for å melde seg på er 31. august. Grunnet begrenset antall plasser, vil du få en mail etter fristen om du har fått plass på kurshelgen eller på venteliste. 

 

Send inn søknad her:

https://forms.gle/U2iGEc3iwD5Eb2Zv6 

Send en mail om du lurer på noe til: post@snuorg.no.

Vi gleder oss til å høre fra deg!

For us, the problem isn’t knowing the rules, it’s the rules themselves.

Transnational LGBTQIA+ couples share their experiences of the pandemic.

 

Pride Month is an international celebration of love and our right to love whoever we want in whatever way we want. Unfortunately, the coronavirus pandemic has restricted international couples throughout the world from seeing each other. International LGBTQIA+ couples have to deal with discrimination and outdated family ideals on top of being separated in terms of location, leading to double marginalization. How does the Norwegian government decide who is allowed to see their loved ones? Where do they draw the line for what is considered ‘close family’? We reached out to Miriam in Norway to hear how the pandemic has impacted her and her fiancée from South Africa.

 

What has been / is the hardest being apart?

I’m a lesbian trans woman from Norway, and my fiancée is a pansexual cis woman from South Africa. For me, the hardest thing has definitely been the fact that we haven’t been physically together for more than six months. I miss physical closeness and just being together in an everyday sort of way – things that most couples take for granted. We live very far apart geographically and would’ve had to be apart for long periods even without the pandemic, but the quarantine rules and travel restrictions make visits much more difficult than they would’ve been otherwise. My fiancée isn’t allowed to enter Norway at all under the current rules, and for me to visit her in South Africa requires a lot more planning than usual, since I have to spend ten days in a quarantine hotel when I return to Norway. It’s the same challenge faced by every international couple/polycule and every Norwegian with loved ones abroad.

 

What challenges does your significant other face in the country they are from / stuck in?

Fortunately, my fiancée lives in a country with good protective legislation for LGBTQIA+ people. She also has a rewarding job, a steady income, a nice home, and a network of friends in the city she lives in. Relationship-wise, I think she struggles with the same as me – that is, the pain of not having been together physically for so long.

 

What would you like the Norwegian government  to change about the way they have been going about this pandemic for LGBTQIA+ couples?

What annoys me the most is the way that different restrictions apply to different types of visits, and the way different types of visits are defined. Under the current rules, spouses are considered “close family members”, as are partners who have cohabited for at least two years or who have (or are expecting) a child together. People like myself and my fiancée, who are engaged but not married, have no children together yet, and have only cohabited for one year, are not considered “close family members”, and my fiancée is therefore not allowed to come and visit me. It feels like the government is judging our relationship as being of lesser value, which is honestly rather insulting. This, however, is a problem for everyone who is in an international relationship, including cishet people. With regard to LGBTQIA+ people specifically, the current practice seems heavily and unfairly discriminatory against polyamorous people as well as couples where one or both partners come from a country where homosexuality is illegal or where same-gender marriage is not recognised.

 

Does the Norwegian government ease your process in finding the right information, support and people to contact for answers?

I feel that they do, yes. The government is good at communicating the rules that apply at any given time, as well as changes to the rules. For us, the problem isn’t knowing the rules, it’s the rules themselves.

 

What is something you look forward to doing once your significant other is able to join you here in Norway?

I look forward to just being with her in the same room, sharing hugs and kisses, and having real-life conversations. When she’s finally able to visit me in Norway (which will hopefully be this coming Christmas), I look forward to showing her proper Norwegian winter weather and finally introducing her to pinnekjøtt!

 

 

The pandemic has been challenging for everyone. Those with loved ones outside of Norway however, deserve special attention, as they have been more or less forcefully kept apart for a majority of the duration of the pandemic. 

Travel rules and regulations have changed more than 199 times since March 2020 (Aftenposten, 2021). Creating confusion and a lack of predictability many of us have never experienced, on top of the already stressful pandemic situation. With fast changing and at times contradictory travel rules and regulations, the group “Oss med familie eller kjæreste i utlandet under Covid-19, 2020/2021“ has put political pressure on the government to open the country for loved ones, and to acknowledge that love is not tourism (NRK, 2020). Now that we are (finally) seeing the light at the end of the pandemic-tunnel, we have chosen to reflect on a unique segment of this group with loved ones abroad: transnational LGBTQIA+ couples. As highlighted by Miriam, the problem is not knowing the rules, it is the rules themselves. How does the Norwegian government understand the concept of family in 2021? Is it merely a married cis-gendered straight couple with their biological kids under the age of 18? Are you less of a family if you have been living together on and off during a long distance relationship? Are you any more of a family after receiving a marriage certificate? We are happy to see that the Norwegian government is opening up and has expanded on its rule for boyfriends and girlfriends from the EU, but there is still a long way to go for people like Miriam who have family in countries beyond the EU/EEA area. And perhaps an even longer process for those in non-traditional families, like LGBTQIA+ couples or people in long-distance relationships. To quote Miriam: “It feels like the government is judging our relationship as being of lesser value, which is honestly rather insulting.” Family is essential for all of us – and family is as diverse a concept as the rainbow.

We wanted to highlight one out of many stories from an unusual period in the time of Pride month. We wanted to highlight the experiences of transnational LGBTQIA+ couples during these exceptional pandemic times as the theme for Oslo’s Pride is international solidarity. We are fortunate to have Miriam and her fiancée tell their story, as well as shed a light on the rules that have constricted them from being together during the corona pandemic. 

 

Written by:
Miriam Aurora Hammeren Pedersen (she/her)
Thea-Caroline Zwahlen (she/her) International coordinator and finance manager and the international team: Oliver Johan Finden (he/him), Andrea Vik (she/her), Sophie Post (she/her)

 

La oss snakke om: mensen

I dag feirer vi menshygienedagen! Og hva passer da bedre enn litt opplysningsarbeid?

 

Hva er mensen?
Mensen er den første av de fire fasene i kroppens hormonsyklus. Under mensen kvitter kroppen seg med det ubefruktede egget fra forrige hormonsyklus. Dette skjer ved at innsiden av livmoren kvitter seg med det øverste laget sitt, slimhinnen, og skyller den ut sammen med egget. Dette resulterer i at en blanding av blod, slim og død hud kommer ut av skjeden. Mensen varer som regel i 3-7 dager, og det kommer som regel en halv desiliter blod – i underkant av to espressoshots, eller en flaske med foundation. En syklus kan normalt vare mellom 21 og 40 dager, men det aller mest typiske er rundt 28 dager. Du kan følge med på din egen syklus ved å skrive ned starten og slutten på mensen, eller ved å bruke en app designet for det. Dette kan gi deg mer forutsigbarhet i hverdagen, og det blir lettere å oppdage om noe som er unormalt for akkurat deg skjer. Særlig de første årene er det vanlig at menssyklusen er ujevn, og du kan blø veldig lite eller veldig mye. For mange vil den stabilisere seg, men ikke for alle. Mensen er også et tegn på at alt er som det skal i kroppen. Dersom du for eksempel blør så kraftig at det hemmer deg fra hverdagen, eller at mensen kommer veldig sjeldent, kan dette være et tegn på at du har en sykdom, for eksempel adenomyose eller PCOS.

 

Hvem kan ha mensen?
Alle med livmor kan ha mensen. Dette inkluderer blant annet jenter som har kommet i puberteten, kvinner, transpersoner med livmor og intersexpersoner med livmor. Mensen er et tegn på at du er i fruktbar alder. Det er vanligst å få første mens når du er mellom 11 og 16 år. Dersom mensen aldri dukker opp selv om du forventer det, kan det være lurt å dra til legen og sjekke at alt er som det skal.

 

Smerter under mensen
Mange kan oppleve ubehag særlig de første par dagene under mensen. Fysiske symptomer kan være smerter, ømhet og kramper i underlivet, magen og korsryggen, ømme bryster, oppblåsthet, hodepine, tretthet og diaré. Mensen skal aldri gjøre så vondt at det hemmer deg fra daglige gjøremål. Hvis du opplever dette kan det være tegn på at du har en sykdom, for eksempel endometriose. Psykiske symptomer kan være humørsvingninger og irritabilitet både rett før og under mensen, men dersom du opplever å få kraftige humørsvingninger, bli veldig sint, deprimert og/eller få selvmordstanker, kan dette være et tegn på at du har premenstrual dysphoric disorder (PMDD).

 

Hvordan ha best mulig hygiene under mensen?
Det går ikke an å «holde inne» mensen selv på samme måte som man holder inne tiss, men du kan bruke beskyttelse i form av mensenhygieneartikler. Det finnes mange alternativer, blant annet engangsproduktene bind og tamponger, eller mer miljøvennlige alternativer som menskopp og spesialklær laget for å absorbere mensblod. Alle foretrekker forskjellige menshygieneprodukter, og det kan være lurt å prøve seg frem til hva som føles mest behagelig og gir den beste beskyttelsen for deg. Ikke alt funker for alle, men alle alternativer kan i utgangspunktet brukes av alle. Dette gjelder også dersom du ikke har hatt sex før. Hvis det er veldig vondt å sette inn tampong kan dette være et tegn på at du har en sykdom, for eksempel vaginisme, men det kan også bare være at du blør for lite til å sette den inn, eller at du setter den inn feil. Les mer om hvordan du kan sette inn en tampong riktig under Det kan være lurt å undersøke hvordan man bruker de forskjellige produktene riktig for å sikre god menshygiene. For eksempel er det viktig å vaske menskoppen sin riktig, og å ikke bruke samme tampong mer enn åtte timer om gangen.

 

Hva kan du gjøre dersom du er bekymret for egen menstruell helse?
Du kan oppsøke fastlegen din. Ikke alle leger har like mye kunnskap om menstruell helse, og det er ikke alltid lett å få hjelp. Bare husk at du ikke er alene, og at du kjenner din egen kropp best, uansett hva legen sier. Føles noe galt, er det ofte det. Dersom du opplever at legen din ikke tar deg på alvor kan det være lurt å prøve å bytte lege. En siste utvei kan også være å oppsøke privat helsehjelp, men dette er det ikke alle som har mulighet til.

 

Vil du vite mer?
Om mensen:
https://www.ung.no/kropp/mensen/1556_Mensen_%E2%80%93_s%C3%A5nn_er_det.html
Om menshygieneprodukter:
https://www.ung.no/kropp/mensen/4126_Alt_om_bind%2C_tampong_og_menskopp.html
Hvordan sette inn tampong:
https://www.ung.no/oss/kropp/mensen/324600.html

Landsmøtet har valgt inn nytt sentralstyre

I helgen har landsmøtet vedtatt nytt handlingsprogram og kommunikasjonsstrategi, en helhetlig og oppdatert politisk plattform og valgt inn nytt sentralstyre, kontrollkomité og valgkomité. Landsmøtet behandlet årsmelding for 2020, som oppsummerte hvor mye aktivitet og vekst SNU hadde i fjor – till tross for koronapandemien.

 

Det nye sentralstyret i SNU består av:

  • Leder: Rebecca Wångström
  • Organisatorisk nestleder: Isak Løberg Jacobsen
  • Politisk nestleder: Millie Girardeau
  • Styremedlem med økonomisk ansvar: Tiril Stenhammer
  • Styremedlem med internasjonalt ansvar: Thea-Caroline Zwahlen
  • Styremedlem med ansvar for kommunikasjon: Andrea Lopez Lyngholm
  • Styremedlem med ansvar for lokallag og rekruttering: Adrian Steffenssen
  • Styremedlem med ansvar for seksuell og reproduktiv helse: Adelen Straumsnes
  • Styremedlem: Ane Sødal
  • Styremedlem: Siri Hofstad Ruud
  • Vara: Malin Westermann
  • Vara: Kristin Rolfstad

 

Følgende personer er valgt inn i kontrollkomiteen:

  • Sol Stenslie
  • Åsmund Holst Forbech 
  • Ingeborg Bastiansen

 

Følgende personer er valgt inn i valgkomiteen:

  • Olav Rønes
  • Even Aronsen
  • Celina Christoffersen

 

Vi ønsker å takke alle nye og gamle aktive som var med på landsmøtet, og spesielt det forrige styret som har brukt tid og krefter det siste året på å sikre at SNU fortsatt vokser som organisasjon!

 

Et stort takk går også ut til vår avtroppende leder Sol Stenslie, som under sine tre år i SNU har vært en modig og inspirerende leder. Sol har ikke bare bidratt til at SNU har vokst som organisasjon, men gjennom sitt arbeid for blant annet en bedre og helhetlig seksualitetsundervisning, og for en norsk samtykkelov, har hun hjulpet å sette SNU på det politiske kartet. Vi ønsker deg all lykke videre i fremtiden – og er glade for at du fortsetter å være med oss i kontrollkomiteen!

Årsmelding 2020

Akitviteter 

2020 startet veldig godt for SNU. 2019s julekalender #myteknusene fortsatte å gi veldig stor oppmerksomhet, og dette resulterte i både nye medlemmer og følgere på sosiale medier. I januar ble prosjektet videreført, og det ble lagd en håndbok med alle mytene. Denne ble sendt gratis ut til skoler, helsesykepleiere og andre som jobber med ungdom. Alt i alt ble det sendt ut rundt 500 håndbøker. I januar arrangerte SNU, sammen med RFSU Norge, en premierevisning av kortfilmen «#DearCondom», og panelsamtalen «Kjære kondom», i Oslo. SNU arrangerte også to sexquizer i februar: et på Kulturhuset og et på Samfunnet Bislet i Oslo. Oppmøtet var stort på alle disse tre arrangementene.

Men, så kom pandemien og i mars ble det nedstengning i Norge, og i store deler av landet – blant annet Oslo – ble det frarådet å holde fysiske arrangement. Dette var noen som ble vanskelig for mange frivillige ungdomsorganisasjoner – også for SNU. I april holdt SNU en digital sexquiz, «karantene-spesial», på påskeaften, som til tross for pandemien, fikk stor digital deltakelse. SNU fikk henvendelser fra unge som slet under lockdown og startet derfor en kontinuerlig runde på Instagram, hvor det ble tipset om filmer, bøker, serier og podkaster som tok opp forskjellig tematikk innenfor SRHR – både i Norge og internasjonalt. Det ble også startet en ukentlig spørsmålsrunde «Ukas 6», der unge hadde mulighet å sende inn spørsmål. SNU startet også å gi informasjon på sosiale medier om sex under korona.


Media 

2020 har også vært et bra år for SNU når det kommer til mediedekning. I februar fikk SNU publisert hovedkronikken i VG, med overskriften «Gi oss en sexpositiv seksualitetsundervisning», dette fikk stort engasjement og artikkel er blitt brukt av lærere i den norske skolen. SNU har gjennom 2019-20 hatt en avtale med nettavisen Verdens Beste Nyheter om å produsere artikler om SRHR og internasjonal fremgang for de. Vi fikk publisert 6 artikler i avisen gjennom 2020, blant annet artikkelen «Indonesia investerer i ungdommens seksuelle og reproduktive helse» og  «10 regnbue-seire i 2020». I juni 2020 hadde SNU hovedkronikken i Vårt Land hvor leder i SNU sammen med leder av Skeiv Ungdom, skrev felles om tilbakeslag for skeives rettigheter i Europa og verden forøvrig. 

Gjennom høsten 2020 hadde leder i SNU hele 3 seksualopplysnings-videoer på NRK Nyheters Snapchat. Her snakket hun om porno, onani, nytelse og sex for ungdom. Totalt har videoene fått 1 million seere og skapt engasjement og debatt med blant annet leder i Unge Høyre. På tampen av året i november deltok SNU i en video på NRK P3, der vi argumenterte for en norsk samtykkelov. I forbindelse med Nytfestivalen, deltok SNU digitalt med vårt styremedlem som paneldeltaker.

 

Internasjonalt 

SNUs internasjonale arbeid fortsatte gjennom 2020, og organisasjonen bidro til å øke kunnskapen om seire og motgang på SRHR internasjonalt. SNU skrev i Vårt Land om den sterke motgangen på LHBT-rettigheter i Polen, Ungarn, Brasil og Sør-Afrika. SNUs delegat for YSAFE jobbet gjennom første halvdel av 2020 med manus for podkasten «SexpositiviTEA with YSAFE», som ble lansert i november på Spotify. En internasjonal podcast på engelsk som er tilgjengelig for alle. Videre så engasjerte SNU seg jevnlig med ungdommene i YSAFE gjennom digitalt samarbeid under hele året. SNU deltok på 3 webinar i forbindelse med YSAFE, med temaer: AIDS og HIV, CSE during the pandemic og utveksling av erfaringer mellom Ungdomsorganisasjoner. Videre så deltok SNU i webinarer med Sex og Politikk med tema: consequences of and solutions for safe CSE delivery during the pandemic. SNU var i tillegg med på et utviklingsseminar med en ungdomsorganisasjon i Taiwan, hvor organisasjonen leverte kunnskapsrik CSE tilnærminger med tema likestilling. I tillegg til at vi ble intervjuet av en nederlandsk journaliststudent om vårt arbeid. 

 

Politisk påvirkning 

I 2020 leverte SNU 5 høringsinnspill til Stortinget, departementer og direktorater. Vi skrev innspill til “Nasjonal faglige retningslinjer for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens”, vi skrev om våre krav om en styrking av internasjonal SRHR til KrFs internasjonale utvalg. Vi deltok muntlig og skriftlig på høring om endringer i straffeloven, der vi ba om å tilføye kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering i hatparagrafen. Dette forslaget gikk igjennom og nå har transpersoner og bifile også vern mot hatkriminalitet. Vi skrev også innspill til “forskrift om nasjonale retningslinjer for barnevernsfaglige masterutdanninger”. Gjennom høsten hadde leder i SNU møte med leder i Unge Høyre om inkluderende språk, normkritikk og helsetilbud og rettigheter for transpersoner. Leder av SNU hadde også en rekke møter med ulike ungdomspolitikere og ungdomspartier om hvorfor SNU fremmer et ønske om å innføre samtykkelov. Både Unge Venstre, Venstre, KrfU og Krf endret politikk til å si ja til samtykkelov, blant annet på grunn av vårt lobbyarbeid. I slutten av november gikk SNU inn i et formelt samarbeid med Amnesty Norge, DIXI Ressurssenter, Krisesentersekretariatet, Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), om å få en samtykkebasert voldtektslovgivning i Norge og denne koalisjonen heter samtykkealliansen.

 

Organisasjonsutvikling og drift

SNU opprettet tre utvalg i starten av 2020: politisk utvalg, kommunikasjonsutvalget,

fagutvalget. Utvalgene arbeidet godt gjennom hele 2020 og løftet vårt kommunikasjonsarbeid og politiske arbeid til nye høyder. Våre nyoppstartede tre lokallag i Trondheim, Rogaland og Midt-Troms fortsatte sin aktivitet i 2020, dog sterkt preget av pandemien. Sentralstyret hadde ikke mulighet til å fysisk besøke disse, men gav støtte digitalt. Gjennom året bisto vår moderorganisasjon Sex og Politikk med midler til vårt administrative og organisatoriske arbeid ved å ha en ansatt ungdomskoordinator i en 25% deltidsstilling. I tillegg til at vi fikk avtalt at de skal dekke utgifter til medlemsregister, regnskapsfører og revisor frem til vi mottar statsstøtte. I april ble SNU etableringsmedlem i Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), dette har gitt oss tett oppfølging fra LNU i vår organisasjonsutvikling, blant annet med å lage retningslinjer og starte på en organisasjonsstrategi. Organisatorisk opplevde SNU en sterk medlemsvekst i løpet av 202o. Antall registrerte medlemmer gikk fra 181 til 430 i løpet av året, noe som er en økning på over 137%. I juni arrangerte SNU vårt digitale årsmøte 2020, der vi valgte inn et nytt sentralstyre med 12 kompetente og engasjerte unge mennesker som har drevet SNU frivillig på sin fritid. 

 

Økonomi

2020 var et ok økonomisk år for SNU. Første kvartal av halvåret gikk til regnskap og revidering av prosjektet KISS og myteknuserne. Vi benyttet også midler fra Oslo Kommune til å arrangere SexQuizene våre og holde arrangementet Kjære Kondom. I juni 2020 fikk vi innvilget støtte fra LNU til prosjektet aktivistskolering på 167.000kr. På grunn av pandemien er skoleringen flyttet til 2021. Vi fikk også støtte fra Oslo Kommune på tampen av 2020 til aktiviteter på 50.000 kr som skal benyttes i 2021. Totalt sett valgte vi å ikke søke midler til mer prosjekter i 2020 både på grunn av at pandemien satte kraftig begrensninger på hva som faktisk er mulig å gjennomføre. Samtidig som vi satte en del av driften på vent og gikk ut i tidlig juleferie på grunn av alt som skjedde i 2020. 

 

Vårt tap av Synnøve

2020 har vært et bra år for SNU på mange måter, men også et av de tristeste og vanskeligste i vår historie. I august 2020 mistet vi vår kjære politiske nestleder, Synnøve, i selvmord, noen som preget alt vårt arbeid i etterkant. Hun var vår nestleder, men først og fremst vår venn. Synnøve var en fantastisk solstråle av et menneske, full av engasjement og gjennomføringskraft. Hun gjorde mye for SNU på kort tid og har satt spor i oss alle. Dette gjorde at vi siste halvår av 2020 valgte å roe ned organisasjonens arbeid til det minimale og fokuserte på å ivareta hverandres psykiske helse. Synnøve er dypt savnet. Vi fortsetter å kjempe for en samtykkelov i hennes minne. 

 

SNU Trondheim

Bor du i Trondheim? Har du lyst til å engasjere deg i SNU? Vi er alltid interessert i nye hoder, og ønsker nye medlemmer velkommen.

 

SNU Trondheim startet opp 2019. Som aktivist i lokallaget vil du få muligheten til å bli med å utvikle lokallaget, være med på å planlegge spennende arrangementer, men også få med deg mye sosialt moro! Høres dette interessant ut? Ta kontakt med leder i SNU Trondheim, Mia Furuknapp på e-post:
mia199931@gmail.com

SNU Rogaland

Bor du i Rogaland? Har du lyst til å engasjere deg i SNU? Vi er alltid interessert i nye hoder, og ønsker nye medlemmer velkommen.

SNU Rogaland startet opp 2019. Som aktivist i lokallaget vil du få muligheten til å bli med å utvikle lokallaget, være med på å planlegge spennende arrangementer, men også få med deg mye sosialt moro! Høres dette interessant ut? Ta kontakt med leder i SNU Rogaland, Anna-Victoria Simensen Borgersrud på e-post: annavictoria@snuorg.no

8. mars 2021

I dag skulle vi egentlig gått i tog bak vår hovedparole, sammen med våre venner og kolleger i samtykkealliansen. Vi er svært stolte over at ungdomsorganisasjonen vår fikk en av hovedparolene i årets 8.mars tog i Oslo.
I år blir 8.mars heldigitalt, men vi håper likevel at dere – som skulle gått ved vår side i toget – vil bli med allikevel. Del vår parole, og bruk gjerne vår facebookramme. Bli med i kampen for en samtykkelov! Norge MÅ få en lov som fastslår at all sex skal være frivillig!

God kampdag!