Vi takker for muligheten til å komme med innspill til strategien.
SNU – Seksualpolitisk nettverk for ungdom, arbeider for å styrke seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR). Likestilling, samtykke og kroppslig autonomi ligger til grunn for vårt arbeid. Vi mener at alle mennesker har en grunnleggende rett til selv å bestemme over egen kropp, uavhengig av kjønn, identitet eller livssituasjon.
SNU mener at den nye strategien må ta utgangspunkt i flere sentrale utviklingstrekk som påvirker skeives rettigheter, trygghet og levekår. Det siste tiåret har vi sett en tydelig styrking av antigender‑bevegelser i Europa og globalt. Rettigheter som tidligere ble oppfattet som uproblematiske, som juridisk anerkjennelse av kjønn, har blitt politisert og blitt “kontroversielt” Nordisk ministerråds rapport ANTIGENDER – Opposition to gender equality in the Nordic countries viser hvordan organiserte aktører forsøker å svekke aksepten for kjønn- og seksualitetsmangfold i Norden. Denne utviklingen skaper et mer utrygt og uforutsigbart landskap for skeive.
Vi ser også økende fragmentering i rettighetsbevegelser. Antitrans- og antirettighets-narrativer skaper konflikter både i deler av kvinnebevegelsen og i noen skeive miljøer, noe som svekker muligheten for bred mobilisering og gjør rettighetsarbeidet mer sårbart for ekstern påvirkning. Strategien bør ta høyde for at rettighetsarbeid i dag skjer i et mer konfliktfylt og fragmentert landskap enn tidligere.
Norge mangler fortsatt et tredje juridisk kjønn. 21 stater globalt har innført en tredje juridisk kjønnskategori, inkludert flere land i Sør-Amerika og Sør-Asia. At Norge som ønsker å være et foregangsland på likestilling og menneskerettigheter ikke tilbyr juridisk anerkjennelse for personer som ikke identifiserer seg innenfor to-kjønnsmodellen, fremstår som et tydelig gap i dagens rettighetsbilde.
Barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet har økt risiko for diskriminering, utenforskap og brudd på sine rettigheter. Samtidig varierer kvaliteten på seksualitetsundervisningen betydelig, og mange skeive opplever at de ikke blir representert. Inkluderende og normkritisk seksualitetsundervisning er avgjørende for trygg identitetsutvikling, for å redusere stigma og for å forebygge vold, overgrep og digitale krenkelser. Dagens digitale landskap skaper også nye utfordringer knyttet til aldersgrenser, tilgang til skadelig innhold og risiko for utnyttelse, noe som særlig rammer unge skeive.
Disse utviklingstrekkene påvirker skeives rettigheter, trygghet og levekår på en grunnleggende måte. Antirettighetsbevegelser er internasjonale og ressurssterke, digitale plattformer forsterker hat og polarisering, juridiske mangler skaper sårbarhet, og barn og unge som er særlig utsatte får ikke den kunnskapen og beskyttelsen de trenger. Strategien må derfor ta utgangspunkt i disse strukturelle utfordringene for å kunne styrke aksept, rettigheter og trygghet for skeive i Norge.
