Under Arendalsuka samlet seminaret «Vendepunkt for rights? Norway’s response to the global crisis for adolescents’ SRHR» ungdomsrepresentanter, sivilsamfunnsaktører og politikere til en samtale om fremtiden for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Arrangementet var initiert av det internasjonale SRHR-nettverket i Norge og tok utgangspunkt i en verden der rettighetene til unge mennesker møter stadig sterkere motstand, samtidig som finansieringen til feltet reduseres.
Seminaret ble ledet av Uswa Malik, en av Norges ungdomsdelegater til FN på helse. På scenen satt ungdomsrepresentanter fra Uganda, Malawi, Kenya og Norge sammen med utviklingsminister Åsmund Aukrust. Arrangementet ble åpnet av Kjersti Augland, leder for Internasjonalt team hos Sex og Politikk og avsluttet med en kommentar fra Henriette Westrin, generalsekretær i Redd Barna og representant for SRHR-nettverket.
Ungdommene må få definere løsningene
I sin innledning understreket Kjersti Augland fra Sex og Politikk at verden står ved et vendepunkt. Økende motstand mot likestilling, kroppslig autonomi og seksuelle og reproduktive rettigheter skjer parallelt med omfattende bistandskutt. Samtidig pågår arbeidet med å forme fremtidens norske utviklingspolitikk gjennom Vendepunkt-prosessen.
Et sentralt tema på flere av møtene under Arendalsuka var hvilke prioriteringer som er viktig for den nye norske internasjonale politikken, som har fått navnet Vendepunkt. På tvers av aktører ble et tema løftet som sentralt for den norske innsatsen: menneskerettigheter og SRHR. Dette er også en tematikk som ministeren uttrykker stort engasjement for.
Så, for å hjelpe ministeren med hvordan innsatsen for å styrke ungdoms SRHR bør legges opp, var det invitert ungdomsledere fra flere land som kom med sine råd og innspill.
Thea Emilie Maubach-Vindenes fra Changemaker understreket betydningen av solidaritet med ungdom som kjemper for rettigheter under langt mer krevende forhold enn i Norge.
Hun pekte på at fattigdom påvirker mulighetene unge har til å ta egne valg, både på individnivå og samfunnsnivå, og at langsiktig og forutsigbar støtte er nødvendig dersom man ønsker varig endring. Samtidig advarte hun mot å tro at de samme løsningene fungerer overalt.
Kampen for ungdomsvennlige helsetjenester i Uganda
Safiat Kantoko fra Plan International Uganda beskrev hvordan mange unge fortsatt møter skam og fordømmelse når de oppsøker helsetjenester knyttet til seksualitet og reproduktiv helse.
For å møte disse utfordringene arbeider organisasjoner i Uganda for å etablere egne ungdomsvennlige områder ved klinikker og helsesentre. Målet er å skape trygge rom der unge kan få informasjon og tjenester uten å bli møtt med stigma.
Hun fortalte også om utfordringer knyttet til tilgang på prevensjon, menstruasjonsprodukter og trygg abort. Selv om enkelte rettigheter er nedfelt i politikk og regelverk, opplever mange at tiltakene ikke blir gjennomført i praksis.
Et eksempel er at ungdom over 15 år i prinsippet skal kunne motta SRHR-tjenester uten foreldres samtykke, men at de likevel ofte møtes med skepsis eller moraliserende holdninger fra helsepersonell.
Safiat løftet også fram kostnaden ved menstruasjonsprodukter som en viktig årsak til skolefravær og utenforskap blant unge jenter. Hun argumenterte for at bind bør gjøres mer tilgjengelige og behandles som en grunnleggende nødvendighet.
Malawi: Hver tredje jente blir gravid som tenåring
Lucy Wilfred White, leder for ungdomsorganisasjonen Youth Action Movement hos Sex og Politikks søsken-organisasjon i Malawi, FPAM, beskrev en alvorlig situasjon der om lag 32 prosent av jenter opplever tenåringsgraviditet. Problemet er spesielt omfattende i rurale områder, hvor tilgangen til prevensjon og helsetjenester er betydelig dårligere enn i byene.
Hun pekte på fattigdom, tidlige ekteskap, mangelfull seksualitetsundervisning og utilstrekkelig finansiering som viktige forklaringer på utviklingen. Samtidig beskrev hun et gap mellom helse- og utdanningspolitikken som gjør det vanskelig å oppnå varig framgang.
Lucy rettet også oppmerksomheten mot grupper som ofte faller utenfor den offentlige debatten, blant annet LHBTQ+-personer, sexarbeidere og kvinner i fengsel. Disse gruppene møter ofte diskriminering og stigma når de forsøker å få tilgang til nødvendige helsetjenester.
Hun fremhevet religionens sterke rolle i Malawi og hvordan religiøse ledere kan påvirke holdninger til SRHR-spørsmål. Når feilinformasjon eller skam preger samfunnsdebatten, blir det vanskeligere for unge å ta informerte valg om egen helse.
Sexualitetsundervisning må handle om mer enn risiko
Lucy Kombe og Mwanajuma Omar fra Zamara Foundation i Kenya argumenterte for en mer helhetlig tilnærming til seksualitetsundervisning. Ungdom må stå i sentrum, og undervisningen må omfatte samtykke, kroppslig autonomi, relasjoner, psykisk helse og beslutningstaking.
Mwanajuma Omar beskrev hvordan unge ofte får beskjed om hva de ikke skal gjøre, men sjelden får svar på spørsmålene de faktisk har.
Hun etterlyste ærlige samtaler om tiltrekning, følelser, grenser og relasjoner, og understreket at lærere og foreldre må være villige til å møte ungdom med åpenhet fremfor skam.
Flere talere påpekte at kunnskap alene ikke er tilstrekkelig. Dersom stigmaet består, vil mange unge fortsatt vegre seg for å oppsøke informasjon og tjenester. Derfor må foreldre, lærere, helsepersonell og lokale ledere inkluderes i arbeidet med å skape trygge arenaer for dialog.
Norge må ta lederskap
Utviklingsminister Åsmund Aukrust var tydelig på at den globale motstanden mot SRHR utgjør en alvorlig utfordring. Han pekte på hvordan internasjonale politiske strømninger påvirker rettighetsutviklingen verden over, og understreket at Norge må bidra både politisk og økonomisk.
Aukrust fremhevet at Norge har oppnådd sine egne fremskritt gjennom langvarige politiske kamper, og at rettigheter aldri kan tas for gitt.
Han varslet at SRHR vil fortsette å være en høy prioritet i norsk utviklingspolitikk, og at Norge ønsker å samarbeide med andre progressive land for å styrke den internasjonale innsatsen på feltet. Han viste blant annet til planlagte møter med land som Irland, Spania, Storbritannia og Tyskland om hvordan den globale tilbakegangen kan møtes mer strategisk.
Samtidig understreket han betydningen av sivilsamfunnets rolle og ga uttrykk for at norske myndigheter ønsker å støtte arbeidet organisasjonene allerede gjør.
Et avgjørende tidspunkt
I sin avsluttende kommentar pekte Henriette Westrin på betydningen av å forstå hva SRHR faktisk handler om: grunnleggende rettigheter, helse, likestilling og muligheten til å bestemme over eget liv. Hun uttrykte også forventninger til de politiske prioriteringene som kommer gjennom Vendepunkt-prosessen og Norges kommende lederskap i Nordisk ministerråd.
Etter seminaret stod ett budskap særlig tydelig igjen: Dersom den globale tilbakegangen for seksuelle og reproduktive rettigheter skal snus, må ungdom ikke bare bli hørt, men gis reell innflytelse. Varig endring krever langsiktig støtte, lokalt eierskap og politisk vilje. I en tid der opparbeidede rettigheter utfordres flere steder i verden, var deltakernes oppfordring klar: Nå er tidspunktet for handling.
