SNU skal være en trygg organisasjon hvor den enkeltes integritet og grenser respekteres. I SNU viser vi respekt for alle mennesker og jobber for at organisasjonen er inkluderende og at det er aksept for mangfold. Dersom du opplever forhold eller oppførsel som strider imot våre etiske retningslinjer mot deg selv eller andre har du plikt til å melde ifra.
Varsel
Å varsle er å si ifra om noe som man ikke synes er greit, noe som føles ubehagelig eller skremmende, eller handlinger som er ulovlig. Varsling i en organisasjon betyr å melde ifra enten skriftlig eller muntlig til en leder, en som er ansvarlig, en du stoler på innad i organisasjon eller direkte til varslingskomiteen. I SNU er det varslingskomiteen som er ansvarlig for å håndtere saken og som bestemmer hvilke tiltak, løsninger og eventuelle sanksjoner man skal innføre for å løse saken. Komiteen har taushetsplikt og selve saken samt alle parter involvert i saken vil holdes anonyme internt i organisasjonen og eksternt.
Hvordan varsler man i SNU?
Dersom en selv eller noen andre man kjenner opplever noe som strider mot våre retningslinjer vil vi alltid at dette skal meldes ifra om. Når man varsler får organisasjonen vår, ved varslingskomiteen, muligheten til å gjøre noe med det som har skjedd og hindre at det skjer igjen. Derfor er det viktig for SNU at alle sier ifra dersom noen opplever noe som ikke er greit. Om du synes det er vanskelig å si ifra på egenhånd kan du spørre om hjelp til å varsle fra noen du stoler på. Det kan være en venn, en i familien din eller en du stoler på i organisasjonen. Det kan være fint å ha med seg noen når man sier ifra om det som har skjedd og som hjelper til å forklare. Man kan varsle direkte til varslingskomiteen ved å ringe, muntlig be om et møte, sende en mail til medlem(ene) i varslingskomiteen. Kontaktinformasjonen til komiteen er varsling@snuorg.no og ligger på SNU sine nettsider www.snuorg.no/varsling, og på SNU sin varslingsplakat som skal distribueres til alle medlemmer. Varslingsrutinene vil også bli informert om ved alle større arrangementer i regi av SNU. Alle ansatte og tillitsvalgte i SNU skal varsle videre til varslingskomiteen om de mottar, ser eller hører om kritikkverdige forhold.
Varslingskomiteen i SNU består av:
Rebecca Wångström – Leder
rebecca@snuorg.no // 40632025
Ane Sødal – Styremedlem og tillitsvalgt
ane@snuorg.no // 94162544
Isak Jacobsen – Organisatorisk nestleder
isak@snuorg.no
Hva er et varsel?
Et varsel kan være om en ulovlig handling, slik som for eksempel seksuelle overgrep, vold og korrupsjon. Samtidig vil også mobbing, diskriminering og grenseoverskridende atferd også kunnes varsles om i mange tilfeller. Ved varsler vil det kunne føre til bruk av de mest alvorlige sanksjoner komiteen kan utvise, slik som suspensjon og/eller politianmeldelse.
Hva kan man varsle om?
Det kan varsles om noe som en selv har opplevd, som har skjedd med andre, som man har blitt fortalt av noen andre eller som man har sett som en mener ikke er greit eller som potensielt er ulovlig. Man kan si ifra om det er noe man tenker er veldig alvorlig eller egentlig ikke er så farlig, men likevel ikke helt greit. Ingenting er for lite eller for stort. Man kan varsle uansett om personen som har opplevd noe, eller den som er mistenkt, er medlem eller deltaker i aktiviteter som SNU arrangerer eller er en del av. Man kan si ifra om en hendelse man selv eller andre har opplevd som ikke er greit, både i og utenfor SNU. Eksempler på kritikkverdige forhold som man burde si ifra om kan være stjeling av penger, seksuell trakassering, utfrysing, mobbing av andre og lignende. Les SNUs etiske retningslinjer her.
Hva bør et varsel inneholde?
Et varsel bør inneholde hvem du er, hva du ønsker å melde fra om og hvem som har gjort det du ønsker å si ifra om. Beskriv det som har skjedd så nøye du kan. Beskriv når, hvor og hvordan det skjedde. Fortell om det er andre som vet om det som har skjedd, eller kan ha sett det du har opplevd. Du kan også fortelle om du vet om andre som har opplevd det samme.
Hva skjer med et varsel nar jeg har sagt ifra?
Når du sier ifra SNU skal du oppleve at du blir tatt på alvor og at det du melder fra om, undersøkes ordentlig. Den informasjonen du gir er konfidensiell. Det betyr at bare de som skal jobbe med varselet, lederne og de du selv forteller det til, vil vite om saken. Når du har fortalt om det som har skjedd, er det ledelsen i organisasjonen sin oppgave å håndtere varselet videre. Det er dog viktig å holde så få personer involvert som mulig, for at varslingskomiteen skal kunne håndtere varslet på riktig måte, unngå ryktespredning og verne om alle involverte. Se ordinær saksgang hos varslingskomiteen ved varsler lengre ned i dokumentet.
Hvordan mottar jeg et varsel?
Målet med å varsle er å si fra til en person som kan gjøre noe med det som har skjedd, ivareta den som har blitt utsatt og stoppe at det skjer igjen. Når du mottar et varsel skal du først finne et skjermet sted å ha samtalen. Lytt nøye, bekreft det har hørt og opptre rolig. Gi trygghet og sørg for at den utsatte opplever å bli trodd. Ta gjerne notater under samtalen (om det er naturlig) eller umiddelbart etter. Noter gjerne direkte sitater om viktige hendelser og få oversikt over hvem som er involvert, hvor det skjedde og når det skjedde. Ha fokus på å være åpen og interessert, og la personen fortelle historien med egne ord uten at du avbryter. Noter gjerne direkte sitater om viktige hendelser og få oversikt over hvem som er involvert, hvor det skjedde og når det skjedde. Ha fokus på å være åpen og interessert, og la personen fortelle historien med egne ord uten at du avbryter. Informer om at alt personen forteller deg vil holdes fortrolig, men at du har plikt til å fortelle det videre til ledelsen.
Sikre situasjonen for den utsatte og vurder om det er behov for akutt psykisk eller fysisk helsehjelp. Ved dette behov skal leder kontaktes umiddelbart på telefon og ta over situasjonen. Hvis styreleder ikke er tilgjengelig skal et annet medlem av varslingskomiteen håndtere situasjonen. Det er personen som mottar et varsels ansvar å ivareta personen inntil andre ansvarspersoner overtar, og den første på stedet kan gi akutt helsehjelp dersom det er nødvendig.
Ved alvorlige fysiske overgrep og vold skal leder, tillitsvalgt eller den ansvarlige på arrangementet bistå den utsatte med besøk til legevakt for fysisk og psykisk helsehjelp og for å sikre bevis. Hvis ingen i varslingskomiteen har mulighet til å fysisk steppe inn og håndtere situasjonen, må de som er ansvarlige i situasjonen (for eksempel leder av lokallag) overta og ivareta den utsatte frem til styreleder eller andre i varslingskomiteen kommer til stedet. Dersom den utsatte er under 15 år varsler leder foresatte og/eller barnevern. Er den utsatte 15 år eller eldre bør kontakt med foresatte skje i dialog med den utsatte. Hvis saken gjelder leder, kan den som har tatt imot mistanke, melding eller beskylding kontakte varslingskomiteen.
Den som forteller om uønsket seksuell oppmerksomhet eller overgrep ønsker ofte at den de forteller det til ikke skal fortelle det videre. Du kan aldri love å holde det du hører hemmelig. Når du mottar et varsel har du plikt til å varsle videre i organisasjonen og i noen tilfeller varsle politiet eller foresatte. Informasjonen du får i en varslingssamtale er likevel fortrolig. Du har ikke lov til å fortelle det du får høre videre til andre som ikke jobber med saken eller venner. For å ivareta personen som har sagt ifra best mulig, sørg for at det ikke oppstår rykter om det som har skjedd.
Ordinær saksgang hos varslingskomiteen ved varsler
Varsel blir mottatt og undersøkt av komiteen
Varslingskomiteen skal først få klarhet i om forholdet er et lovbrudd og om det skal meldes til politiet. Hvis det meldes til politiet, se til retningslinjene “melde til politiet” under. Hvis det ikke er et lovbrudd og ikke skal anmeldes vil varslingskomiteen fortsette å få klarhet i saken ved å innkalle til individuelle møter med de involverte partene for å få klarhet i hva som har skjedd og vurdere om saken skal få konsekvenser for den mistenkte.
Melde til politiet
Avgjørelsen om å melde til politiet eller ikke kan være vanskelig å ta for den utsatte. Ledelsen i organisasjonen vil – der det er naturlig – støtte den utsatte ved et eventuelt valg om å melde. I særs grove tilfeller må ledelsen i organisasjonen vurdere om forholdet skal meldes til politiet, selv om den utsatte ikke ønsker dette. Man er meldepliktig til politiet dersom det er fare for liv og helse,eksempelvis noe alvorlig har skjedd (eks. Vold eller lovbrudd) og spesielt om det er fare for gjentakelse. Man har avvergeplikt dersom man blir varslet om noen som opplever vold i hjemmet eller ved fare for vold eller overgrep. I alvorlige tilfeller av seksuallovbrudd har den utsatte krav på bistandsadvokat.
Varslingskomiteen kan også vise til andre instanser for å hjelpe og gi råd i en eventuell vurdering av melding til politiet. Det kan være LNU – Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner, DIXI Ressurssenter eller en ekstern advokat. Det er viktig å ikke forhaste seg, men håndtere hver aktuelle sak med ro og respekt. Hvis forholdet blir meldt til politiet vil, som hovedregel, ikke den som er mistenkt bli kontaktet før politiet er ferdig med etterforskningen sin. Dette for å sikre bevis og at politiet får første samtale med de involverte partene. Unntak fra dette er behov for å suspendere personer der vurderingen er at det er stor fare for gjentakelse.
Rask og grundig saksgang
Varslingskomiteen skal av hensyn til de berørte partene håndtere saken så raskt som mulig, gjøre et grundig arbeid og fatte et vedtak så fort det lar seg gjøre for å minimere den psykiske belastningen på alle parter. Det skal oppnevnes kontaktpersoner fra komiteen for den utsatte og for den omvarslede.
Rett til innsyn
Når varslingskomiteen mottar et varsel, vil de umiddelbart starte prosessen med å håndtere varselet. De vil snakke med den som har varslet for så å bestemme neste steg. Hvis varselet er en anklage mot en eller flere andre parter, vil disse personene blir innkalt til møte med komiteen hvor de vil kunne svare på anklagene som er fremsatt. Omvarslede parter vil bli kalt inn til møte sist, for at varslingskomiteen kan få et overblikk av varslingssaken. Komiteen kan også innkalle eventuelle vitner for å få en større forståelse over situasjonen. Når saken er ferdig behandlet vil det bli fattet et vedtak som vil bli informert om til den som varslet og den som er anklaget.
Varslingskomiteen plikter kun å informere og gi innsyn i saken til den som har varslet og den som er omvarslet. Dette er for å sikre at saken ikke sprer seg og skaper rykter, et giftig miljø og for å ivareta alle partene som er involvert. Utenom varslingskomiteen, varsleren og den omvarslede, så vil politiet kunne få innsyn i saken hvis det er en politianmeldelse eller meldesak til barnevernet. Vitner, andre utenforstående, allmennheten og eventuelt en tillitsperson som følger varsleren eller den anklagede til samtale, har ingen rett til innsyn i saken.
Hvis saken har blitt bevitnet av flere eller involverer mange personer i organisasjonen, vil det ved slike spesielle tilfeller, kunne bli aktuelt å ha felles møte etter at saken er avsluttet for å skape forsoning, informere og sikre et trygt miljø fremover.
Individuelle møter
Aller først skal varsleren og/eller den utsatte bli innkalt til et individuelt møte med komiteen for å forklare sin side av saken. Ved behov kan komiteen også ha møter med eventuelle vitner for å få klargjøring i saken. Til slutt skal den omvarslede bli innkalt til et møte hvor vedkommende vil få presentert anklagen og få mulighet til å gi tilsvar. Alle parter som er involvert har rett til å ta med seg en tillitsperson som kan støtte de og gi råd i saken under møtet. Det er viktig at alle de involverte partene får mulighet til å uttale seg og blir hørt på lik linje. Det vil alltid være maks to representanter fra varslingskomiteen på disse møtene, hvorav en inntar rollen som referent.
Dokumentasjon underveis og signering av referat
Alle møter og all informasjon og kommunikasjon i saken skal dokumenteres skriftlig (dette inkluderer SMS-er, bilder, notater med mer) mens saken pågår slik at komiteen har mest mulig informasjon og faktagrunnlag for å fatte et vedtak. Individuelle møter mellom varsler, vitner og omvarslede skal refereres og signeres i etterkant av vedkommende for å sikre at det er konsensus om hva som har blitt sagt under møtet.
Varslingskomiteens interne møter
Komiteen vil ha interne møter før, under og etter møter med alle de involverte partene. Dette gjøres for å kartlegge hva som har skjedd, og hva som skal gjøres videre. Dette kan være sanksjoner for den mistenkte, og hvilke tiltak en skal sette i verk for å ivareta den utsatte. Alle disse møtene skal refereres og signeres av komiteens medlemmer.
Vedtak og sanksjoner
Når varslingskomiteen har gjennomført alle samtaler med partene og undersøkt saken ferdig skal de fatte et vedtak. Dette vedtaket kan være alt fra henleggelse til å påføre den omvarslede sanksjoner som for eksempel muntlig eller skriftlig advarsel, mistillit som fører til påbud om å trekke seg fra sine verv eller ekskludering. Vedtak kan også inkludere meklingsmøter hvis dette er ønsket av den utsatte. I etterkant av saken kan vedtaket ankes av alle parter, og da vil den bli håndtert hos sentralstyret. Det vil ikke åpnes for en ny håndtering av varslingskomiteen, men anklagede får mulighet til å forklare seg for sentralstyret ved en eventuell anke.
Suspensjon
Et medlems eller en tillitsvalgt som blir klaget inn, mistenkt eller anmeldt for alvorlig seksuell grenseoverskridende atferd, overgrep, korrupsjon, rasisme, hatkriminalitet, vold eller andre ulovlige hendelser vil som hovedregel bli suspendert fra verv og oppgaver, inntil saken er avklart med politi, rettsinstans og i organisasjonen. Suspensjon vil også kunne gjelde deltakelse på arrangement og for forhold utenfor SNU som er meldt til politiet. Det er varslingskomiteen i SNU som fatter vedtak om suspensjon etter varslingsplakaten, etiske retningslinjer og disse retningslinjene. Suspensjonen vil stå inntil nytt vedtak er fattet.
Oppfordring til å trekke seg eller å bli ekskludert
Medlemmer eller tillitsvalgte som har gjort alvorlige brudd på SNU sine retningslinjer kan bli oppfordret til å trekke seg fra vervene sine med umiddelbar virkning etter håndtering av varslingskomiteen. Personer som er blitt valgt til verv av sentralstyret kan ved alvorlige brudd også miste vervet sitt eller bli ekskludert ved vedtak av samme organ.
Oppfølging i etterkant
Det er viktig at organisasjonen fortsetter med oppfølging så langt det er nødvendig, og ivaretar de ulike ivaretar de ulike partene en tid etter saken er ferdig håndtert, for å sikre et godt psykososialt miljø i organisasjonen. Ressurspersoner som er oppnevnt på tidligere tidspunkt skal fremdeles være tilgjengelig for de ulike partene i saken i etterkant om personen(e) fremdeles er aktiv i organisasjonen.
Den dokumenterte saken skal arkiveres inntil 10 år ved alvorlige tilfeller og 3 år ved mindre alvorlige tilfeller. Mappen med innhold skal deretter slettes og saken skal gjøres om til intern statistikk over varslingssaker for å monitorere organisasjonens arbeidsmiljø og grad av trygghet for medlemmene. Ved bytte av generalsekretær/styreleder må en formidle informasjon om de sakene som er under arbeid eller i arkivet til overtaker.
Uttalelser i media
Om et varsel lekker til media kan det eventuelt bli stort mediepress. Det er styreleder som uttaler seg, hvis ikke annet er avtalt i arbeidsutvalget. Uansett hvem som uttaler seg så skal en ikke gå ut med navn, og en skal ivareta alle parter i varslingssaken.
Definisjoner
Mobbing er negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere mot en annen, det er gjentagende erting over tid som er ubehagelig og sårende. For eksempel å si stygge ting, fryse ut noen, ikke inkludere, baksnakke og lignende kan være atferd som faller inn under begrepet mobbing.
Rasisme er holdninger, handlinger eller vold mot personer på bakgrunn av deres nasjonalitet, utseende, kultur eller religion.
Diskriminering er usaklig eller urimelig forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, rase, etnisitet, sosioøkonomisk status, alder, seksualitet, kjønnsuttrykk, nasjonalitet, funksjonsnedsettelse m.m.
Psykisk vold er negativ oppførsel rettet mot ved bruk av ord og kroppsspråk. Trusler, utpressing, utfrysing, negativt ladede setninger, bruk av negative ord, nedlatende holdning, hersketeknikker, å håne, å le av noen, ignorere noen, skjære grimaser, himle med øynene eller andre former for verbal kommunikasjon eller kroppsspråk ment for å være slem eller ufin mot en eller flere andre personer.
Økonomisk mislighold og korrupsjon er med viten og vilje å unndra midler og penger fra organisasjonen og lokallagene sine midler til egen eller andres vinning eller bruk.
Fysisk vold kan for eksempel være er å fysisk slå, kaste ting, kvele, skade og forsøke å eller å forvolde fysisk skade på et annet menneske eller dyr.
Seksuelle overgrep er ufrivillige seksuelle handlinger gjort av en person mot en annen i en relasjon av tillit, tvang eller hvor personen er ute av stand til å samtykke. Dette kan, men er ikke begrenset til, inkluderer seksuelle handlinger eller ytringer som en person med høyere alder og /eller mer makt. For eksempel gjør mot et barn eller ungdom som ikke forstår handlingene, ikke har nok erfaring eller kunnskap til å komme seg ut av det.
Grenseoverskridende seksuell atferd er handlinger som bryter med de grensene en person har for å verne om integriteten sin. Dette kan være, men er ikke avgrenset til, uønsket seksuelle tilnærminger, oppfordring til seksuelle tjenester, verbal eller kroppslig atferd av seksuell natur som blir opplevd som ydmykende og/eller invaderende. Dette inkluderer handlinger på nett og sosiale medium.
Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. I ordet seksuell menes det at det spilles på kropp, kjønn og seksualitet. Oppmerksomhet omfatter både verbal og fysisk atferd og oppleves som trakasserende av den utsatte. Seksuell trakassering inkluderer forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika og kan i de tilfellene defineres som kjønnsmobbing.
Sanksjoner er en negativ eller positiv reaksjon på noens atferd. I denne sammenheng refereres det til negative sanksjoner, altså reaksjoner på uønsket atferd, eksempler på sanksjoner er:
– Mistillit: Sentralstyret i SNU kan stille mistillitsforslag til en tillitsvalgt de har mistet tilliten til og kreve at vedkommende må tre av, og mistillitsforslag får flertall.
– Muntlig advarsel: Varslingskomiteen kan vedta å gi en muntlig advarsel hvor de gir kritikk til den anklagede for vedkommendes oppførsel og ber om at personen endrer oppførselen sin
– Skriftlig advarsel: Varslingskomiteen kan vedta å gi en skriftlig advarsel hvor de gir kritikk til den anklagede over deres oppførsel, ber om endret atferd og i noen tilfeller si at hvis den anklagede ikke endrer oppførsel vil dette kunne føre til strengere sanksjoner. En skriftlig advarsel er mer seriøst enn en muntlig advarsel og vil bli arkivert i tre år.
– Suspensjon og permisjon: Suspensjon innebærer en midlertidig fratredelse fra alle verv og oppgaver, samt utestengelse fra deltagelse på alt i regi av SNU.
– Ekskludering: Dette er den strengeste formen for sanksjon som varslingskomiteen og eventuelt sentralstyret kan vedta. Å bli ekskludert fra SNU innebærer at du ikke får lov til å delta eller være med i SNU lenger og at du ikke er velkommen i vår organisasjon.
Varsler er den som sier ifra og gir beskjed om noe de oppfatter som et kritikkverdig forhold
Utsatt er den som har opplevd noe kritikkverdig eller ulovlig
Omvarslede er den som har blitt anklaget av noen andre for å ha gjort noe kritikkverdig eller ulovlig
Tillitsvalgt er en person som varsler, utsatt og anklaget/mistenkte stoler på og som blir med som støtte for vedkommende under deres samtaler med varslingskomiteen
Vitne er en person som har sett noe kritikkverdig eller ulovlig skje og som kan fortelle om hva vedkommende har vitnet.