SNU søker Uke 6 ambassadører!

Uke 6 ambassadører

SNU, Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom, søker frivillige personer i alderen 18 til 26 år som har lyst til å bli ambassadører for seksualitetsundervisningsmateriellet Uke 6.

Om Uke 6 og ambassadørordningen
Uke 6 er et gratis undervisningsmateriell for lærere og andre som skal snakke med ungdom om seksualitet og identitet. De grunnleggende prinsippene for materiellet er at seksualitetsundervisningen skal være helhetlig, alderstilpasset, normkritisk, dialogbasert og knyttet til kompetansemålene i læreplanen.

Det er SNUs moderorganisasjon, Sex og Politikk, som er leverandøren av Uke 6 i Norge. I samarbeid med dem lanserer nå SNU en egen ordning for frivillige som ønsker å jobbe med formidling av seksualitetsundervisning, med spesielt fokus på bruk av Uke 6.

Arbeidsoppgavene til Uke 6 ambassadørene vil i hovedsak gå ut på å holde presentasjoner om bruk av Uke 6 i seksualitetsundervisning for lærerstudenter og andre som skal snakke med ungdom om seksualitet, ved relevante utdanningsinstitusjoner rundt omkring i Norge.

Samtidig kan det dukke opp oppdrag hvor Uke 6 ambassadørene vil få mulighet til å holde kurs og foredrag hvor målgruppen er barn og ungdom selv, eller bistå Sex og Politikk i deres kursarbeid rettet mot etablerte undervisere og helsepersonell.

Uke 6 ambassadørordningen vil baseres på frivillig arbeid, men ambassadørene vil få dekket reise, måltider og eventuell overnatting når de er ute på et oppdrag. Samtidig vil ordningen være meget fleksibel, og det vil alltid være opp til de frivillige selv å velge hvorvidt de ønsker å takke ja til et oppdrag.

De som ønsker å engasjere seg gjennom ambassadørordningen må kunne delta på kurshelg i Oslo første helgen i mars (fredag 2. til søndag 4. mars). Sex og Politikk dekker deltakernes utgifter i forbindelse med reise, overnatting og måltider under kurset. Gjennom helgen vil man få en grundig innføring i både de grunnleggende prinsippene for Uke 6 og de ulike temaene som belyses i materiellet, slik at man vil være trygg på å bli tilbudt oppdrag i ettertid.

Kvalifikasjoner
Vi leter etter deg som

  • Er mellom 18 og 26 år gammel
  • Er engasjert i tematikk knyttet til seksualitet, kropp, kjønn og identitet
  • Er opptatt av å forbedre seksualitetsundervisningen som tilbys i Norge
  • Er komfortabel med å skulle holde presentasjoner foran et publikum

Høres dette spennende ut?
Send en kort søknad til post@snuorg.no hvor du forteller oss litt om deg selv og din motivasjon for å bli Uke 6-ambassadør. Selv om kursingen vil foregå i Oslo vil vi gjerne ha ambassadører som bor i andre deler av vårt langstrakte land, så husk å oppgi din bostedsadresse. Eventuelle spørsmål til ambassadør-rollen eller søknadsprosessen kan rettes til samme adresse.

Søknadsfrist: 9. februar

Hvem er SNU?
SNU er en frivillig ungdomsorganisasjonen som arbeider politisk for å bedre tilgangen til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, som ofte forkortes til SRHR. Kjernen i arbeidet vårt er at ethvert individ skal ha råderett over sin egen kropp, og ha mulighet til fritt å utfolde sin egen seksualitet og identitet. Vi engasjerer oss derfor i en rekke temaer, deriblant seksualitetsundervisning, abort, prevensjon, kjønnslikestilling og rettigheter for LHBTI-personer.

Du kan lese mer om SNU på www.snuorg.no/om-snu og om Uke 6 på www.uke6.no.

Kjære Nina Karin Monsen…

At du som heterofil ciskvinne ikke klarer å forstå deg på mangfoldet av mennesker i samfunnet betyr ikke at det ikke er virkelig.

Vi i SNU reagerte sterkt da vi leste Nina Karin Monsens debattinnlegg hvor det kommer fram at hun mener at homofile ikke er like mye verdt som heterofile. «Homoseksualitet, gjensidig onani, er ingen egen form for seksualitet», ifølge Monsen.

Det finnes mennesker som er tiltrukket av samme kjønn, og mennesker som er tiltrukket av mer enn ett kjønn. Det finnes mennesker som føler seg som et annet kjønn enn det de ble tildelt ved fødselen. Det finnes mennesker som på ren biologisk basis ikke kan bli plassert inn i kategoriene mann eller kvinne, og mennesker som ikke føler at de passer inn i noen av disse kategoriene uavhengig av biologi. At du nekter å anerkjenne disse minoritetsgruppene kommer ikke til å forandre på det faktum at de finnes.

Lite kritisk

Det største problemet med kronikken din er den totale mangelen på kildekritikk. For å støtte opp om de negative holdningene dine refererer du blant annet til «den siste omfattende studien på området», men om du hadde vært kildekritisk hadde det ikke tatt deg lang tid å skjønne at denne såkalte studien overhodet ikke er vitenskapelig. Studien har ikke engang gjennomgått fagfellevurdering eller blitt publisert i en vitenskapelig journal. Bak journalen studien ble publisert i finner vi blant annet The Ethics and Public Policy Center, kjent for å være sterkt anti-LHBT. De synes blant annet det er helt greit å benytte religion som et våpen for diskriminering. En av forfatterne bak studien, McHugh, er også kjent for å være svært negativ til homofile og transpersoner. Han mener at homofili er et valg, og er motstander av kjønnskorrigerende behandling. Teksten er ikke empirisk vitenskap, men reflekterer bare forfatternes hatefulle meninger.

Du skriver at «bare et mindretall av unge som kjenner tiltrekning til noen av samme kjønn, fortsetter å gjøre det i voksen alder». Selv om det er riktig at seksuell tiltrekning er flytende og kan forandre seg gjennom livet, så tyder forskning på at det er mer vanlig å bevege seg fra heterofil attraksjon i ungdomstiden til homofil attraksjon som voksen enn motsatt. Spesielt for bifile har man hatt en utbredt stereotypi om at legningen kun er en fase noen befinner seg i før de kommer ut som homofile, men forskning viser at det er uvanlig at bifile bytter merkelapp på legningen sin i løpet av en 10-årsperiode. Vitenskapen er altså ikke helt enig med ditt syn på hva som teller som legitime legninger og ikke.

Videre refererer du til enkelthistorier som underbygger dine påstander, men ignorerer forskningen på området. Dersom du kun velger deg ut de kildene som passer deg er det kanskje ikke så rart at din virkelighet er ganske annerledes enn den virkeligheten resten av oss lever i. Hva med å oppsøke kunnskap for å utvide virkeligheten din i stedet for å diskriminere dem som ikke passer inn i den?

Diskriminering og psykisk helse

Diskriminering gjør stor skade. Du argumenterer for at transpersoner og seksuelle minoriteter er tragiske skjebner fordi de opplever høyere rater av psykiske lidelser, men er det egentlig så rart at disse gruppene sliter mer enn andre når det fremdeles finnes mennesker som deg som diskriminerer dem på det sterkeste? Linken mellom diskriminering og psykiske lidelser er vel etablert. Aksept og støtte fra familie eller sosiale grupper spiller samtidig en viktig rolle i å beskytte LHBT-mennesker mot helserisikoene som er assosiert med å være i en minoritetsgruppe, inkludert psykiske plager. Å være skeiv medfører ikke psykiske problemer i seg selv, men å bli diskriminert gjør det.

Alle mennesker fortjener å få leve ut sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet uten frykt for diskriminering og hat. At noen mennesker faller utenfor heteronormen skader ingen, men at disse gruppene diskrimineres skader alle.

Nytt år, nye muligheter

Bilde fra kampanjen "SNU OM TABU: en skamløs julekalender"

2016 var et spennende år for seksualpolitikken.

Modige jenter og gutter ga voldtektstatistikken ansikt, minoritetsjenter tok offentlig oppgjør med sosial kontroll, og det ble endelig innført selvbestemt juridisk endring av kjønn.

Vi har sett samfunnets identitetsmangfold blomstre i et nydelig fargespektrum, og tanken om at seksualitet er en integrert del av den menneskelige opplevelsen har slått rot i alt fra TV-serier til nasjonale strategiplaner.

Nye seksualpolitiske organisasjoner har spiret frem, og veletablerte ungdomsorganisasjoner har rettet fokuset mot spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR).

Samtidig har bevegelser som Stopp Hatprat belyst viktigheten av å fremme medmenneskelig respekt i et samfunn i endring.

I 2016 har SNU deltatt på konferanser, seminarer og innspillsrunder i offentlige etater for å fremme ungdommers seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Vi har samarbeidet tett med moderorganisasjonen vår, Sex og Politikk, og takket være dem har SNU begynt å etablere seg som en del av både den nasjonale og internasjonale SRHR-bevegelsen.

På tampen av året lanserte vi også vår aller første kampanje ”SNU OM TABU: en skamløs julekalender”. Fra 1. til 24. desember publiserte vi daglige videoklipp hvor engasjerte ungdommer snakket om tabubelagte temaer. Vi er glade for at så mange valgte å følge med på kalenderen på facebook, og takknemlige for alle likes, delinger og innlegg på sosiale medier.

Ja, 2016 var virkelig et spennende år for SNU – men nå retter vi blikket vårt fremover. 2017 byr på flere muligheter til å løse både gamle og nye utfordringer. SNU vil fortsette å arbeide for likestilling, inkludering og mangfold i samfunnet, utfordre tabuer og skamkultur, samt fremme ungdomsperspektivet i SRHR-bevegelsen.

Vi ønsker dere et godt nytt år fylt med glede, engasjement og medmenneskelighet!

 

A brief history of abortion in the USA

Written by former president of SNU, Sarah Borgen

Abortion is a controversial and dividing topic amongst Americans today, however, abortion was not always approached as a moral issue. For instance, the debate about abortion in the mid 1800s was actually about exactly who should perform the medical procedure, not whether it was right or wrong.

Contributing to the transformation was the American Medical Association (AMA) formed in 1847. Midwives had performed most abortions, along with all types of reproductive care, but the AMA wanted to acquire the monopoly. Strategies to discredit midwives led to the regulation of abortion. At the time, the science guiding the practices of midwives and physicians was based on little more than superstition. However, the midwives had a more successful birth rate and lower mother mortality rate than physicians (Radosh 21-22).

This did not deter the AMA, in 1859, from proclaiming physician-facilitated abortions to be safer (Radosh 21). Much of the propaganda focused on the death of women seeking abortions from midwives. Shortly after, midwifery became illegal, giving physicians a monopoly over the practice. Abortion was put solely into the hands of men because only men were physicians at this time (Radosh 23).

In the early 20th century, abortions sparked little controversy. “In 1939 about two million abortions were performed” (Radosh 23). Of those two million abortions, the majority were achat cialis authentique requested by married women who already had children. Abortion became a major concern for the public when the amount of casualties were exposed. At the time about 10,000 women per year died from them, resulting in the criminalization of abortion (Radosh 24).

Apart from the danger of the procedure, shift began in the attitudes around abortion for a variety of reasons. Firstly, treatment for issues afflicting pregnant women became more advanced. Problems “such as chronic vomiting, cardiac problems, diabetes, toxemia, or renal problems” no longer would justify reasons for an abortion (Radosh 24). Secondly, abortions were no longer performed in the patient’s home, thus granting hospital review boards complete control over the practice of abortions. This regulation was different at each hospital. Some only provided abortions to wealthy women, while denying poor women.

Other hospitals required that the women had a certain amount of medical problems to justify an abortion. Others had a quota system and once that had been reached, women seeking abortion were turned away. Lastly, the Catholic Church took a more firm position against abortion.

In 1965, the Second Vatican Council proclaimed abortion to be morally wrong. A combination of decreased access to abortion and an increase in religious fervor on the morality against abortion, contributed to the politicizing of abortion (Radosh 25).

Legalization and Roe v. Wade

In 1973, the Supreme Court case, Roe v. Wade, determined under the ninth and fourteenth amendments that women had a right to privacy. This meant the law protected women’s right to a medically safe abortion—a huge achievement for the women’s liberation movement (Fischer and Goff 34). The ACLU explains what the right to privacy is and how it affects the right to choose:

The right to privacy is not mentioned in the Constitution, but the Supreme Court has said that several of the amendments create this right. One of the amendments is the Fourth Amendment, which stops the police and other government agents from searching us or our property without “probable cause” to believe that we have committed a crime. Other amendments protect our freedom to make certain decisions about our bodies and our private lives without interference from the government…

Unfortunately, not even a year after Roe v. Wade passed, “over fifty bills were introduced to restrict the right to abortion” (Radosh 29). That was just the start of the backlash. Only five years later, in 1976, the Hyde Amendment passed which restricted funds for Medicaid to be used for abortion, negatively affect poor women (Radosh 26).

Over the past 40 years the attack on safe and legal abortions has continued on both federal and local levels. The battle over a woman’s right to choose is still in constant jeopardy, with new political attacks every legislative session. We must continue to work towards a future without limitations to choice.

 

Credits

This is an excerpt from my senior undergrad thesis, “The Problems with Fetal Personhood.”

Fischer, Kathy and Goff, Sarah. “Health and Medical Aspects of Abortion.”

Radosh, Polly. “Abortion, A Sociological Perspective.”