Girls Can…

Forrige uke dro to SNUere til Brussel for å delta på ”Girls Can…”, en konferanse i anledning den internasjonale jentedagen. Konferansen var en del av The European Week of Action for Girls i regi av blant annet EU, FN, og IPPF, som vår moderorganisasjon Sex og Politikk er medlem av. På konferansen snakket inspirerende jenter og unge kvinner fra hele verden om sine historier, girl empowerment og hva de mener at jenter kan få til. Representanter fra EU og FN var tilstede for å snakke om hvordan de jobber for jenters rettigheter.

 

Kristine deltok på workshoppen ”Girls Can… Inspire”, hvor gruppen fikk i oppdrag å identifisere de viktigste barrierene jenter i verden i dag møter på. Vi organiserte dem under kategoriene ”sosialt/kulturelt”, ”økonomisk” og ”politisk”. Deretter kom den vanskelige jobben med å korte ned listen fram til vi til slutt hadde identifisert den aller viktigste barrieren som vi ville at EU skulle sette fokus på framover. Det var spesielt et punkt som absolutt alle sa seg enig i at begrenser jenter i verden i dag – manglende tilgang på skolegang. Dette punktet ble presentert for resten av konferansen, og representantene fra EU lovet å fortsette arbeidet sitt med å gi alle jenter verden over tilgang på en trygg og god utdanning.

 

Samtidig deltok Azeb på ”Girls can… Succeed”, der gruppen ble utfordret til å reflektere rundt ressurser EU kunne bidra med for å sikre utdanning for jenter. Hovedtemaene omhandlet økt økonomisk støtte, likestilling og tilgang til skole og pensum. Deltakerne ble bedt om å rotere rundt på de ulike temaene. Her fikk vi muligheten til å bidra og drøfte våre tanker om hva vi opplevde som viktig for at EU kunne styrke utdanning for jenter. Blant annet ble det satt fokus på sosiale kjønnsnormer som hindrer deltakelse, implementering og evaluering av den økonomiske støtten, samt tenåringsgraviditet og seksuell trakassering i skolen.

 

SNU synes det er flott at EU tar jenter på alvor, for jenter kan faktisk få til akkurat det de vil – så lenge de får muligheten til det!

Carina knuser sexmyter

Bilde av Carina Carlsen

Carina Carlsen er kjent som kroppspositivist, bursleskdanser og myteknuser gjennom sin kampanje #365kroppsmyter på Instagram-kontoen Fet, men fattet. Etter et inspirerende og lærerikt år med fokus på kropp er Carina nå i gang med en ny utfordring som vi i SNU synes er utrolig viktig – #365sexmyter! Vi tok en prat med Carina om sexmyter, seksualitetsundervisning og kjønn.

Hva er bakgrunnen for at du begynte å interessere deg for kropp og seksualitet?

Jeg har en fortid som spiseforstyrret og har alltid vært opptatt av kropp, enten på en negativ måte eller som nå i dag, en positiv måte. Kroppen er noe vi har med oss hele tiden, og jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser hvor slemme vi er med kroppene våre, og hvor urealistiske mål vi setter for den. Jeg pleier å si at vi lever i et samfunn der det er verre å være tjukk enn slem, og at vi sammenligner oss med Photoshop. Etter å selv ha kommet meg igjennom, og i dag ha et sunt forhold til meg selv, bruker jeg all fritid, og litt til, på å forsøke å inspirere folk til det samme. Jeg vil ha en verden fri for kroppspress!

Jeg har alltid sagt at jeg ville bli sexolog, siden før jeg i det hele tatt visste hva en sexolog var, sikkert fordi jeg synes det hørtes kult ut. I dag har jeg en større forståelse av hva det er, og hva man kan jobbe med som sexolog, så i dag er det av litt andre grunner enn at det er kult. Jeg har også vokst opp med en familie som har hatt et veldig avslappet forhold til kropp og seksualitet. Det har alltid vært sånn at man kan spørre om ting hjemme hos oss, uten å måtte skamme seg, noe jeg etter hvert skjønte at ikke var tilfelle for alle rundt meg.

Jeg er jo også feminist, og synes det er en kombinasjon av hårreisende og spennende hvordan vi ser på kvinnekroppen og kvinners seksualitet i dagens samfunn. Den er full av paradokser, i form av at man skal være stolt av den man er, være frigjort, etc, men så innhenter de gammeldagse holdningene en, og så dømmes man som billig, løsaktig, og som et dårlig menneske.

Hvilke sexmyter synes du det er aller viktigst at samfunnet lærer mer om?

Jeg synes en av de viktigste tingene vi må fokusere på er den positive seksualiteten. I den seksualundervisningen jeg mottok da jeg gikk på skolen, handlet det mye om hvordan du unngikk ting – enten det var å bli gravid eller det var kjønnssykdommer. Undervisningen besto i all hovedsak av ordet «ikke». Det håper jeg vi kan snu på, for selvsagt skal man ha kunnskap om prevensjonsmidler og den slags, men jeg synes også vi skal snakke om alt det positive rundt sex. Jeg tror det vil lede til en sunnere holdning rundt sex, og ikke minst at den blir tryggere. Det er mye skam knyttet til seksualitet, i form av hva man liker, om man bør like det, etc.

Jeg husker selv vi hadde om onani i seksualundervisningen, og alle jentene hylte ut at dette var ekkelt og at det bare var ekle folk som drev med sånt. Så sto jeg der da, og følte meg som et skitten freak show. Det ødela sexlivet mitt i mange år fremover, både i forhold til sex med meg selv og andre.

I tillegg er kvinnelig seksualitet fortsatt veldig undertrykket i dagens samfunn, i form av at en kvinne som har seksuell appetitt ofte får et stempel på seg som løsaktig, billig, osv. Går du i korte skjørt «ber du om det», går du i for lange skjørt er du «prippen». Ligger du med mange er du «billig» og ligger du ikke med noen er du «kjedelig».

Finnes det noen utbredte sexmyter du selv lenge trodde var sanne?

Sexmytene er litt annerledes enn kroppsmytene som jeg tok for meg i fjor, fordi jeg har kunnet synse mye rundt kropp, mye fordi prosjektet var såpass personlig for meg, mens når det kommer til seksualundervisning er det viktig å sette seg litt mer inn i det. Jeg lærer masse, og det er helt supert, emn jeg lærer også mye jeg er sjokkert over at jeg ikke lærte i seksualundervisningen.

Det kommer sikkert knusing av noen myter jeg har trodd på etter hvert, men en av de jeg ble mest overrasket over, som jeg faktisk ikke visste, var dette med at når man blir utsatt for noe seksuelt, reagerer kroppen seksuelt. Det vil si at dersom man eksempelvis blir utsatt for en voldtekt, kan man få orgasme, blir våt, etc, hvilken selvsagt gir mening når man tenker seg om. Det betyr IKKE at man nyter det som skjer, men at kroppen reagerer seksuelt fordi den blir utsatt for seksuelle handlinger. Jeg leste en forskningsrapport hvor flere hadde blitt satt til å se aper ha sex, hvor så godt som alle fikk en seksuell reaksjon. Dette var ikke fordi de nødvendigvis fant det å se apekatter ha seg så veldig opphissende, men fordi de ble utsatt for noe seksuelt.

Dette er jo så viktig å informere om, og jeg tror at ved større kunnskap om ting som dette, vil man kanskje bli kvitt mye skam og fordommer som følger med sex og seksualitet.

Det knyttes ofte ulike forventninger til hvordan jenter og gutter skal uttrykke sin egen seksualitet – hvilke tanker har du rundt denne seksuelle dobbeltmoralen?

Jeg synes det er veldig slitsomt hvordan vi ser på kvinnelig og mannlig seksualitet. Menn skal liksom være macho, dominerende og seksuelt aggressive, mens kvinner skal være søte, underdanige og seksuelt passive. Det er det bildet vi få presentert fra vi er små, hvor gutter er tøffe og leker krig i skogen, mens jenter skal være ste og holde kjolene sine rene, og gjør det vanskelig å bryte ut av. Fremstår du som en myk mann, får du fort stempel som pysete, mangler baller, du er homofil, etc, hvilket også sier noe om hvilke holdninger vi har til for eksempel homofile. Det er uendelig mye å ta tak i her, men for å lage en kort oppsummering: Vi har så innmari trange bokser vi skal passe inn i, og jeg tror det gjør at vi har en mindre forståelse for alle de som ikke passer inn i de samme boksene, som for eksempel myke menn, dominante kvinner, transpersoner, aseksuelle, osv. Det må vi jo faktisk gjøre noe med, og jeg tror vi er på vei til et hyggeligere og mer inkluderende samfunn, men vi har enda en lang vei å gå.

Om du hadde fått muligheten til å forbedre dagens seksualitetsundervisning i skolen, hva ville ha vært de viktigste endringene for deg?

Nå er det en stund siden jeg hadde seksualundervisning, og det er nok mange steder den er veldig god, men jeg er redd det mange steder er prisgitt ildsjeler. Først og fremst ville jeg nok ha fokusert på å gjøre de som skal holde seksualundervisningen sikrere i sin sak. Du kan snakke om sex uten å snakke om egen seksualitet, og man kan fint snakke om sex uten å bli flau. Jeg ville hatt fokus på alt det fine sex kan være, og snakke masse om skam! Skam må ut av seksualundervisningen, og ut av seksualitet generelt. Skam ødelegger så mye for god sex, nytelse, og glede, og skaper så uendelig mye problemer som ikke har noen plass i all moroa!

Kjære Nina Karin Monsen…

At du som heterofil ciskvinne ikke klarer å forstå deg på mangfoldet av mennesker i samfunnet betyr ikke at det ikke er virkelig.

Vi i SNU reagerte sterkt da vi leste Nina Karin Monsens debattinnlegg hvor det kommer fram at hun mener at homofile ikke er like mye verdt som heterofile. «Homoseksualitet, gjensidig onani, er ingen egen form for seksualitet», ifølge Monsen.

Det finnes mennesker som er tiltrukket av samme kjønn, og mennesker som er tiltrukket av mer enn ett kjønn. Det finnes mennesker som føler seg som et annet kjønn enn det de ble tildelt ved fødselen. Det finnes mennesker som på ren biologisk basis ikke kan bli plassert inn i kategoriene mann eller kvinne, og mennesker som ikke føler at de passer inn i noen av disse kategoriene uavhengig av biologi. At du nekter å anerkjenne disse minoritetsgruppene kommer ikke til å forandre på det faktum at de finnes.

Lite kritisk

Det største problemet med kronikken din er den totale mangelen på kildekritikk. For å støtte opp om de negative holdningene dine refererer du blant annet til «den siste omfattende studien på området», men om du hadde vært kildekritisk hadde det ikke tatt deg lang tid å skjønne at denne såkalte studien overhodet ikke er vitenskapelig. Studien har ikke engang gjennomgått fagfellevurdering eller blitt publisert i en vitenskapelig journal. Bak journalen studien ble publisert i finner vi blant annet The Ethics and Public Policy Center, kjent for å være sterkt anti-LHBT. De synes blant annet det er helt greit å benytte religion som et våpen for diskriminering. En av forfatterne bak studien, McHugh, er også kjent for å være svært negativ til homofile og transpersoner. Han mener at homofili er et valg, og er motstander av kjønnskorrigerende behandling. Teksten er ikke empirisk vitenskap, men reflekterer bare forfatternes hatefulle meninger.

Du skriver at «bare et mindretall av unge som kjenner tiltrekning til noen av samme kjønn, fortsetter å gjøre det i voksen alder». Selv om det er riktig at seksuell tiltrekning er flytende og kan forandre seg gjennom livet, så tyder forskning på at det er mer vanlig å bevege seg fra heterofil attraksjon i ungdomstiden til homofil attraksjon som voksen enn motsatt. Spesielt for bifile har man hatt en utbredt stereotypi om at legningen kun er en fase noen befinner seg i før de kommer ut som homofile, men forskning viser at det er uvanlig at bifile bytter merkelapp på legningen sin i løpet av en 10-årsperiode. Vitenskapen er altså ikke helt enig med ditt syn på hva som teller som legitime legninger og ikke.

Videre refererer du til enkelthistorier som underbygger dine påstander, men ignorerer forskningen på området. Dersom du kun velger deg ut de kildene som passer deg er det kanskje ikke så rart at din virkelighet er ganske annerledes enn den virkeligheten resten av oss lever i. Hva med å oppsøke kunnskap for å utvide virkeligheten din i stedet for å diskriminere dem som ikke passer inn i den?

Diskriminering og psykisk helse

Diskriminering gjør stor skade. Du argumenterer for at transpersoner og seksuelle minoriteter er tragiske skjebner fordi de opplever høyere rater av psykiske lidelser, men er det egentlig så rart at disse gruppene sliter mer enn andre når det fremdeles finnes mennesker som deg som diskriminerer dem på det sterkeste? Linken mellom diskriminering og psykiske lidelser er vel etablert. Aksept og støtte fra familie eller sosiale grupper spiller samtidig en viktig rolle i å beskytte LHBT-mennesker mot helserisikoene som er assosiert med å være i en minoritetsgruppe, inkludert psykiske plager. Å være skeiv medfører ikke psykiske problemer i seg selv, men å bli diskriminert gjør det.

Alle mennesker fortjener å få leve ut sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet uten frykt for diskriminering og hat. At noen mennesker faller utenfor heteronormen skader ingen, men at disse gruppene diskrimineres skader alle.