Loading....

Kjære Nina Karin Monsen…

At du som heterofil ciskvinne ikke klarer å forstå deg på mangfoldet av mennesker i samfunnet betyr ikke at det ikke er virkelig.

Vi i SNU reagerte sterkt da vi leste Nina Karin Monsens debattinnlegg hvor det kommer fram at hun mener at homofile ikke er like mye verdt som heterofile. «Homoseksualitet, gjensidig onani, er ingen egen form for seksualitet», ifølge Monsen.

Det finnes mennesker som er tiltrukket av samme kjønn, og mennesker som er tiltrukket av mer enn ett kjønn. Det finnes mennesker som føler seg som et annet kjønn enn det de ble tildelt ved fødselen. Det finnes mennesker som på ren biologisk basis ikke kan bli plassert inn i kategoriene mann eller kvinne, og mennesker som ikke føler at de passer inn i noen av disse kategoriene uavhengig av biologi. At du nekter å anerkjenne disse minoritetsgruppene kommer ikke til å forandre på det faktum at de finnes.

Lite kritisk

Det største problemet med kronikken din er den totale mangelen på kildekritikk. For å støtte opp om de negative holdningene dine refererer du blant annet til «den siste omfattende studien på området», men om du hadde vært kildekritisk hadde det ikke tatt deg lang tid å skjønne at denne såkalte studien overhodet ikke er vitenskapelig. Studien har ikke engang gjennomgått fagfellevurdering eller blitt publisert i en vitenskapelig journal. Bak journalen studien ble publisert i finner vi blant annet The Ethics and Public Policy Center, kjent for å være sterkt anti-LHBT. De synes blant annet det er helt greit å benytte religion som et våpen for diskriminering. En av forfatterne bak studien, McHugh, er også kjent for å være svært negativ til homofile og transpersoner. Han mener at homofili er et valg, og er motstander av kjønnskorrigerende behandling. Teksten er ikke empirisk vitenskap, men reflekterer bare forfatternes hatefulle meninger.

Du skriver at «bare et mindretall av unge som kjenner tiltrekning til noen av samme kjønn, fortsetter å gjøre det i voksen alder». Selv om det er riktig at seksuell tiltrekning er flytende og kan forandre seg gjennom livet, så tyder forskning på at det er mer vanlig å bevege seg fra heterofil attraksjon i ungdomstiden til homofil attraksjon som voksen enn motsatt. Spesielt for bifile har man hatt en utbredt stereotypi om at legningen kun er en fase noen befinner seg i før de kommer ut som homofile, men forskning viser at det er uvanlig at bifile bytter merkelapp på legningen sin i løpet av en 10-årsperiode. Vitenskapen er altså ikke helt enig med ditt syn på hva som teller som legitime legninger og ikke.

Videre refererer du til enkelthistorier som underbygger dine påstander, men ignorerer forskningen på området. Dersom du kun velger deg ut de kildene som passer deg er det kanskje ikke så rart at din virkelighet er ganske annerledes enn den virkeligheten resten av oss lever i. Hva med å oppsøke kunnskap for å utvide virkeligheten din i stedet for å diskriminere dem som ikke passer inn i den?

Diskriminering og psykisk helse

Diskriminering gjør stor skade. Du argumenterer for at transpersoner og seksuelle minoriteter er tragiske skjebner fordi de opplever høyere rater av psykiske lidelser, men er det egentlig så rart at disse gruppene sliter mer enn andre når det fremdeles finnes mennesker som deg som diskriminerer dem på det sterkeste? Linken mellom diskriminering og psykiske lidelser er vel etablert. Aksept og støtte fra familie eller sosiale grupper spiller samtidig en viktig rolle i å beskytte LHBT-mennesker mot helserisikoene som er assosiert med å være i en minoritetsgruppe, inkludert psykiske plager. Å være skeiv medfører ikke psykiske problemer i seg selv, men å bli diskriminert gjør det.

Alle mennesker fortjener å få leve ut sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet uten frykt for diskriminering og hat. At noen mennesker faller utenfor heteronormen skader ingen, men at disse gruppene diskrimineres skader alle.